When life gives you lemons

img_2147-e1535733955282.jpg“When life gives you lemons, make lemonade. Or go see an art show. You can buy lemonade at the store”

Å stå foran et kunstverk som dette av Jakob Weidemann, er rene terapien for meg. Pulsen senker seg mange hakk, og hjernen får en pause fra alle tanker om hva som må gjøres, hva som må huskes og hva som ikke må glemmes.

Den siste tiden har jeg fått en påminnelse om å ta meg flere slike friminutt. Det synes jeg at du også skal gjøre. Så kom deg på et museum i helgen, og bare nyt!

Med det kobler jeg av og tar helg. God helg!

Jakob Weidemann på Henie Onstad Kunstsenter

fullsizeoutput_2645

Da jeg var omtrent 10 år, var moren og tantene mine med i en konkurranse om å vinne et maleri av Jakob Weidemann. For å delta i konkurransen, fikk de hvert sitt trykk som de rammet inn og hang opp på veggen. Jeg kan huske at de voksne var opprømte, mens vi barna fleipet og sa at bildet så ut som «krusseduller». Vi mente at vi enkelt kunne male det samme selv.

Slike kommentarer til abstrakt kunst har du kanskje hørt før. Det er mange som foretrekker malerier om ser mest mulig virkelighetsnære ut. Denne oppfatningen tar utgangspunkt i et behov om å forstå det man ser. Og det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noe av det som gjør at jeg er så glad i kunst, er nettopp det at den ikke alltid må forstås. Det er ofte nok å bare oppleve den.

Og en stor opplevelse var det definitivt å besøke Jakob Weidemann utstillingen på Henie Onstad senteret for et par uker siden. Utstillingen tar for seg de ulike periodene i Weidemanns kunstnerskap, men fokuserer mest på hans mindre kjente arbeider. I kronologisk rekkefølge får vi være med Weidemann fra han var ung kunststudent i Bergen til han ble en gammel mann. Det er veldig spennende å se hvordan han gjennom karrieren eksperimenterte med så mange ulike uttrykk, og ikke minst å se en annen side av ham enn den vi kjenner fra før. De mange ulike uttrykkene til tross – Jakob Weidemann var overalt en stor kolorist – en fargenes mester – og det er nettopp de fantastiske fargespillene som slår deg når du går rundt i salene på Henie Onstad. Slår deg såpass mye at de nesten tar pusten fra deg. Hvem bryr seg om hva motivene skal forestille da?

Definitivt en must-see. Om du ikke har vært der enda, anbefaler jeg å ta turen i høst. Du har frem til 14. oktober på deg.

 

fullsizeoutput_26dbfullsizeoutput_26defullsizeoutput_26e1IMG_2124IMG_2138

Bilder: Privat

 

 

Sommer i kunsthistorien II

picasso

Hei der! Håper alt er bra, og at sommeren har vært fin så lang. Nå er vi tilbake i Norge etter fire herlige uker i Italia. Heldigvis skinner sola her også, og vi har nettopp nytt nok en varm helg i Oslo. Så deilig! Jeg er ikke helt klar for høsten enda, så jeg håper det fine været holder seg litt til. De siste to ukene har vi mer eller mindre tilbrakt på en strand, noe som gjorde at jeg fikk lyst til å lete frem noen strandbilder fra kunsthistorien. Jeg elsker blåfargen i Picasso’s “On the beach”, som dere ser over her. Bildet er malt i den kubistiske stilen, som Picasso og kunstnerkollega Georges Braque utviklet på starten av 1900-tallet. Kubistene brøt opp motivet, forenklet det, og satte det sammen igjen ved hjelp av geometriske former. Samtidig ville de vise alle sidene av en gjenstand samtidig, noe som resulterte i figurer som så fordreide og urealistiske ut. En stor inspirasjonskilde var afrikansk kunst. Selv er jeg veldig glad i kubistiske bilder. Man må ofte se på dem en stund før man forstår hva motivet skal fremstille. I en tid der vi haster fra det ene til det andre, og trykker “like” på bilder i sosiale medier uten knapt å se på dem, er det fint å bli tvunget til å stoppe opp litt iblant. Å virkelig ta seg tid til å se. Nå er kanskje ikke motivet i dette bildet så vanskelig å tyde; en ganske gjenkjennelig scene for de fleste med to personer på en strand. De er i ferd med å sette en en trebåt på vannet, mens en tredje person bader i vannet i bakgrunnen. Det kunne nesten ha vært oss denne sommeren, og helt sikkert veldig mange andre av dere også. For en sommer vi har hatt!

Grapes

fullsizeoutput_2436

I nærheten av Serralunga, sånn omtrent midt i smørøyet av “Barololand”, strekker en gigantisk drueklase seg høyt opp i været foran de grønne vinmarkene. Dette er innkjørselen til baroloprodusenten Fontanafredda, og jeg må si at de kan kunsten å skape oppmerksomhet rundt seg selv. Så har de da også all grunn til å være stolte over vinen sin i denne regionen. Slike ting har jeg sansen for, og jeg tror at jeg og barna likte denne statuen omtrent like mye som meg.

Bildedagbok fra Piemonte: La Morra

Bildedagbok fra Piemonte: La Morra

fullsizeoutput_256a

fullsizeoutput_25d7

fullsizeoutput_2568

fullsizeoutput_256c

fullsizeoutput_2570

fullsizeoutput_2573

fullsizeoutput_25d9

La Morra er både en landsby og en kommune, som er kjent for produksjonen av barolo. Landsbyen ligger idyllisk til på toppen av en ås og kan skryte av å ha en av de vakreste utsiktene i Langhe-distriktet. La Morra er en populær landsby blant turister, da det finnes mange overnattingssteder, restauranter, vinbarer og delikatessebutikker her. Det er også en hyggelig liten by å traske rundt i med små søte gater og vakker arkitektur. Vi kom også over en en fin liten kunstutstilling i en vinkjeller, bestående av en rekke malerier med motivet vin.

Le Langhe: Et grønt paradis

fullsizeoutput_2550
Utsikt mot Barolo fra La Morra

Det er så vakkert her i Le Langhe at jeg nesten må klype meg i armen. Etter en altfor hektisk vår, har det vært balsam for sjela å komme ned hit. Jeg tror at jeg kunne ha sittet og betraktet denne utsikten resten av ferien. Det er så fint at jeg nesten ikke kan tro det. Det grønneste landskapet jeg noensinne har sett. Et grønt paradis, rett og slett! Idag drar vi derimot videre. Familie og slekt venter – først i byen Brescia, i nærheten av Milano, senere i Ravenna, langs kysten ikke så langt fra Bologna.

Bildedagbok fra Piemonte: Barbaresco

Bildedagbok fra Piemonte: Barbaresco

fullsizeoutput_2609fullsizeoutput_25f2fullsizeoutput_25f1fullsizeoutput_25f3fullsizeoutput_25fcfullsizeoutput_2603fullsizeoutput_25f0fullsizeoutput_25ecfullsizeoutput_25fbfullsizeoutput_2608

Landsbyen Barbaresco er like fin som vinen med samme navn er god. Foruten om å huse den berømte vinprodusenten Gaja, inneholder den knøttlille byen to små kirker og et vakkert tårn fra 1300-tallet. Fargene på husene i hovedgata Via Torino er nydelige, og blomstene så vakre. Ikke så rart kanskje at Barbaresco er på UNESCOs verdensarvliste. Her er noen bilder. Ønsker dere alle en fin dag!

Bilder: Privat

Bildedagbok fra Piemonte: Barolo

Bildedagbok fra Piemonte: Barolo

fullsizeoutput_249f

fullsizeoutput_24f8

fullsizeoutput_248a

fullsizeoutput_249b

fullsizeoutput_24fc

fullsizeoutput_25e0

fullsizeoutput_2500

Jeg regner med at Barolo ikke trenger noen lengre introduksjon. Dere kjenner alle helt sikkert til denne rødvinen, som er en av Italias mest berømte (og dyreste), og laget av druen nebbiolo. Men Barolo er også navnet på en kommune og en landsby, og noen bilder fra landsbyen ser du her. I motsetning til de fleste andre landsbyer i Langhe-distriktet, ligger den ikke plassert oppe på en ås, men nede i en dal. Også denne landsbyen domineres av et vakkert middelalderslott, som idag typisk nok huser et museum for vin. Vi var innom den kjente vinprodusenten Bartolo Mascarello da vi var her. De er berømt for sin barolovin laget på den tradisjonelle måten, det vil si ved hjelp av lang maserasjonstid, og lagring på store gamle fat. På den andre siden har du modernistene, som har tatt i bruk nyere forskning og lagrer vinen i franske eikefat (barrique).