Ravenna

IMG_4267
IMG_4352

Sommerferien nærmer seg, og i den anledningen vil jeg tipse om et perfekt reisemål for deg som er glad i kunst, men også setter pris på sommer og sol. Cirka 12 mil sør for Venezia, langs Adriaterhavskysten, ligger nemlig den sjarmerende byen Ravenna. Byen er verdensberømt for sine vakre kirker og mosaikker, og har en nydelig riviera med kilometer på kilometer av hvite strender og blått hav. For meg har egentlig Ravenna alt man kan ønske seg: vakker kunst og arkitektur, fine strender, trange smug og strøk, hyggelige osteriaer, fortauscafeer og eksklusiv shopping. Det er heller ikke like mange turister her som i mange andre italienske byer, noe som skaper en mye mer autentisk atmosfære. Og på toppen av det hele: de lengste køene slipper du også!

Mosaikkene finner du spredd rundt i flere monumenter i Ravennas sentrum og i den lille byen Classe rett utenfor. Faktisk er så mange som åtte av byens kirker og dåpskapeller oppført på UNESCOs liste over verdens viktigste kulturskatter. Alle disse stammer fra det femte og sjette århundre e.Kr, da Ravenna var politisk og religiøst sentrum i Vestromerriket. Mosaikkene er i forbløffende god stand idag og et unikt eksempel på tidligkristen kunst. Stilmessig blander greskromersk tradisjon seg med kristent ikonografi og man kan se påvirkning fra både vestlige og orientalske strømninger i mosaikkene og arkitekturen som huser dem.

IMG_4335
Basilica di San Vitale

Alle de åtte monumentene på UNESCOs liste er verdt et besøk, men aller mest berømt er kanskje basilikaen San Vitale og mausoleet Galla Placidia. Jeg ville derfor ha startet her. Basilikaen San Vitale er for eksempel blant de viktigste eksemplene på bysantinsk og tidligkristen arkitektur i Europa og en av de vakreste kirkene jeg vet om. Den ble vigslet i 547 e.kr og har elementer fra både romersk og bysantinsk arkitektur. Den er en sentralkirke, dvs. den har et rundt grunnplan, noe som er typisk for bysantinske kirker. Bygningen er satt sammen av to “kropper”: en indre, høyere kropp med en kuppel på toppen og en ytre, lavere kropp omringet av et ambolatorium. Kuppelen er et typisk romersk element, det samme er de massive buede veggene med små åpninger og hvelvkonstruksjonene. Kapitélene, den polygone apsiden (som betyr at apsiden har rette og ikke runde vegger) og tynne mursteiner er derimot bysantinske. På en måte kan man si at inntrykket utenfra er ganske “romersk”, dvs. at kirken ser ganske tung ot massiv ut.  Men med en gang man kommer inn slås man av en eleganse og “letthet” som er mer “bysantinsk”. I middelalderen skulle man få inntrykk av å komme inn i Paradis i det man gikk inn i kirkerommet. I San Vitale blir man slått av en praktfull mosaikkutsmykning og gull og klare farger, samtidig som lyset trenger seg igjennom de små vindusåpningene i veggene og nærmest danser over veggene. Det gir en veldig spesiell, nærmest opphøyet stemning, og man blir veldig overveldet.

IMG_4309IMG_4306IMG_4318IMG_4282

IMG_4322
San Vitale – interiør

Som bildene over viser, er både kuppelen, apsiden og sideveggene rikt utsmykket med mosaikker. Kuppelens dekorasjon er delt i fire seksjoner. I hver seksjon er det vakre mønstre og en engel som strekker seg opp mot midten av kuppelen. Her er fremstillingen av et lam er rammet inn. Dette er en såkalt Offerlamskildring, et symbol på Jesus’ offer på korset. Under englene i hver seksjon kan man se en påfugl, symbolet på oppstandelsen, som viser til Jesus’ seier over døden.

Under kuppelen følger scener fra Gamle Testamentet, fra livene til Abraham og Moses, før en vakker Kristusfremstilling dekorerer apsiden. Her ser man Jesus, foran en gyllen bakgrunn, sitte på verdenskulen som verdens hersker med en engel på hver side av seg. Englene peker på to personer ytterst i scenen: S. Vitales og biskop Ecclesius. San Vitales er den helgenen som kirken er dedikert til, mens biskop Ecclesius er kirkens grunnlegger. På sideveggene under Kristusfremstillingen finner vi de berømte Keiser- og Keiserinnepanelene. De viser datidens keiser Justinian og keiserinne Theodora som går i prosesjon med hoffet sitt. Både Justinian og Theodora er kledd i purpurfargede klær; han med krone og glorie, og hun med diadem, krage og øreringer av juveler og edelstener. Det at keiseren er tatt med i mosaikkprogrammet viser til hans rolle som forsvarer av troen. Justinian I var keiser av det østromerske riket og hadde en sterk ortodoks tro. Det var også under hans tid at, ikke bare San Vitale, men også en annen svært berømt bysantinsk katedral ble oppført – nemlig Hagia-Sofia i Konstantinopel (dagens Istanbul).

sanvitale2
“Offerlammet”
sanvitale1
Scener fra Abrahams liv
IMG_4301
Kristus på verdenskulen
IMG_4297
Keiserinne Theodora med hoff
IMG_4288
Keiser Justinian med hoff

Mosaikkene i San Vitale har, akkurat som arkitekturen, elementer fra både greskromersk og bysantinsk stil. Figurene i apsiden er bysantinske, mens resten av figurene er utført i et mer klassisk formspråk. Hva er forskjellen? Jo, figurene utført i greskromersk stil er skyggelagt, noe som gir dybdevirkning. Figurene er i bevegelse og under klærne skimter man figurenes anatomi. Dette fordi man i Antikken var interessert i å fremstille verden slik den ser ut. Kunsten skulle være så realistisk som mulig og man strebet etter å få fram det tredimensjonale. I middelalderen forandret dette seg. Man var mindre opptatt av den ytre verden og vendte seg heller mot den åndelige. Kunstens formål var å formidle budskapet om Gud, samt fortelle en historie (som for eksempel livet til Jesus eller en helgen). Dette lar seg bedre gjøre uten for mange detaljer i billedflaten, og dermed ble altså formspråket redusert. Mosaikkene i apsiden er et godt eksempel på dette. Landskapbakgrunnen er byttet ut med en ensfarget bakgrunn (som i Kristusfremstillingen), personene er frontale og beveger seg ikke (som i Keiser- og Keiserinnepanelene). Likeså er skyggeleggingen mindre og dybdevirkningen erstattet med det flate og todimensjonale. Det at begge stilartene er representerte i mosaikkene i San Vitale tyder på at flere kunstneriske retninger levde side om side med hverandre i Ravenna på denne tiden. Arven fra Antikken hang igjen, samtidig som det kom nye påvirkninger fra nord og øst.

IMG_4332
Mauseleo di Galla Placidia

Ikke langt fra San Vitale ligger Galla Placidia. Dette lille mausoleet (gravkammeret) ser kanskje beskjedent ut utenfra, men inneholder de eldste og best bevarte mosaikkene i hele verden. Galla Placidia var datter av keiser Teodosius I, keiseren som erklærte Romerike til et kristent rike og delte det i to, i en vestlig og østlig del. Hun ble keiserinne i Vestromerriket etter brorens død og regjerte i 25 år. Det var derfor hun som står bak byggningen av mange av Ravennas monumenter fra denne tiden. Man vet derimot ikke om hun faktisk ble gravlagt i mausoleet eller ikke. Det strides de lærde om… Men uansett. Grunnplanet til Galla Placidia er korsformet med tønnehvelv over korsarmene. Korsarmene er igjen korte med et stort sentralt rom i midten. Alt interiør inne, vegger, hvelv og buer er fullstendig dekket av mosaikker. Man kan ikke la være å bli satt ut når man kommer inn. Fargene er så klare og motivene så levende. Det er nesten ikke til å begripe at det man ser er over 1500 år gammelt!

1115.jpg
Den Gode Hyrde
IMG_4339
Stjernehimmel
IMG_4347
San Lorenzo
IMG_4336
Hjorter som drikker vann

Taket i kuppelen er dekorert av gylne stjerner og et kors på en mørkeblå bakgrunn. Fargene skinner imot deg og svever som en himmel over resten av rommet. På den ene veggen finner man en fremstilling av San Lorenzo, en av de mest populære helgenene i Italia fordi han, da han ble brent på bålet, sa: “Snu meg, jeg er godt nok stekt på denne siden nå”. Han har mørkt hår og skjegg, er kledd i en hvit kjortel og bærer et gyllent kors og en kodex i armene. Ved siden av ham står en grill med flammer som stiger opp. Denne viser selvsagt til den skrekkelige martyrskjebnen hans. På kapellets sidearmer kan man se to hjorter som drikker fra en vannkilde, et symbol på frelse og renselse, og et typisk motiv for et gravkammer. På motsatt side av San Lorenzo finner vi Jesus fremstilt som Den Gode Hyrde. Kledd som en keiser i purpurfarvede klær vakter han over lammene sine, tre på hver side. I armene bærer han et kors. Den Gode Hyrde var en populær Kristusfremstilling i katakombene i Roma, og ble utover 400-tallet mer og mer brukt i den kristne verden. Jesus ble fremstilt som en god konge som sitter i himmelen og passer på menneskene.

Akkurat som i San Vitale finner man innslag fra både bysantinsk og greskromersk stil i Galla Placidia. Fremstillingen av de to hjortene og San Lorenzo er mer realistiske enn Kristusfremstillingen, noe som kan være et bevisst valg for å få frem Kristus’ guddommelige natur. Det at San Lorenzo er fremstilt ved hjelp av skyggelegging og dybdevirkning gjør ham til en mann av jorden. Sola skinner på ham og kaster skygge på visse deler av kroppen. Jesusskikkelsen derimot er mye flatere og “lettere” – han er utført uten skyggelegging. Dette gjør at hans figur ser mer åndelig ut. Han er ikke et dødelig menneske av jorden, men en guddommelighet som lever for alltid, hevet over tid og sted. Samtidig er stilen forenklet i fremstillingen av Kristus for at budskapet om ham skal komme tydligere fram. Det er interessant å se hvordan kunsterne på denne tiden hadde ulike formspråk tilgjengelig og valgte det språket som passet best for det de ønsket å formidle med de ulike kunstverkene de laget.

Vel, jeg kunne skrivd mye mer om mosaikkene, men jeg tror dette holder for denne gang. Håper at du fikk litt inspirasjon til et nytt feriemål. Jeg lover deg at du ikke blir skuffa! I denne presentasjonen holdt jeg meg til San Vitale og Galla Placidia, men de andre monumentene på UNESCOs liste er også helt klart verdt et besøk. De serverdighetene er Battistero Neonio, Battistero de Ariani, Capella Arcivescovile, Basilica di Sant’Apollinare Nuovo, Mausoleo di Teodorico og Basilica di Sant’ Apollinare in Classe. Anbefaler deg å sjekke dem ut – fantastiske mosaikker finner du i dem alle. I tillegg ligger Dantes grav i Ravenna og de har et kjempefint kunstmuseum der man blant annet kan se moderne mosaikker. Som nevnt innledningsvis, er strendene et steinkast unna, så her kan du enkelt kombinere bysightseeing og kultur med bading og strandliv. Les mer om hva byen har å tilby her.

Ravenna ligger ca 50 minutter med bil fra Bologna og 1,5 times kjøring unna Venezia. God tur!

IMG_4388IMG_4380IMG_4368IMG_4382IMG_4387

Kilde: Giuseppe Bovini, Ravenna. Art and History. Longo Publisher, Ravenna, 2008.
Bilder: Privat

2 thoughts on “Ravenna

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s