Kunsthøsten 2016 

Sommeren er på hell, og imorgen går vi over i den første høstmåneden. Jeg er glad i sensommeren, synes nesten det er den fineste tida på året. Man kan plukke blåbær og villbringebær i skogen, og de første kantarellene dukker opp i butikken. Ferien er forsåvidt over, men tempoet er likevel nokså lavt overalt, for ingen har kommet ordentlig inn i rutinene enda. Været er fortsatt fint, men det begynner å bli kjøligere på morgenen, så da får man ta på seg en varm genser. Det er rart med det, men etter sommeren, føles det alltid så godt å ta på seg en god, myk ullgenser igjen, synes du ikke?

Noe annet som er så fint med denne tiden, er at man legger planer for høsten og så smått begynner å glede seg til alt som kommer. For min del innebærer det mitt livs første halvmaraton, barnedåp til et av mine fadderbarn, og, ikke minst, den første felles bursdagsfeiringen til mine to små.

Også er det selvsagt museene og galleriene da – de fleste av dem er i ferd med å forberede nye utstillinger nå. Jeg synes faktisk at høsten er den beste tida for kunst og kultur, jeg! Kanskje det har noe med været å gjøre? Regn og mørkere kvelder skaper en stemning som muligens gjør oss mer meditative enn vi er resten av året. Ikke vet jeg, men for meg er iallefall høsten tida for både kunstustillinger, konserter og de lengste romanene. Kanskje du synes jeg er veldig rar nå, men det er noe med det å gå rundt i et gammelt, ærverdig museumsbygg mens regnet trommer på vindusrutene. Kunstverkene blir liksom enda mer magiske da. Om du er enig med meg, og ser fram til nye kunstopplevelser i høst, har jeg samlet noen gode utstillingstips til deg. Høsten 2016 har mye spennende på agendaen. Her har du en liten oversikt over hva som skjer her i Norge, samt i noen andre europeiske byer. Håper du kan finne litt inspirasjon i den!

Oslo og omegn
MUNCHMUSEET. Munchmuseet fortsetter sin +Munch serie denne høsten. Fram til den 25. september kan du se den aktuelle utstillingen med Jasper Johns + Munch. I oktober bytter de ut Johns med den danske kunstneren Asger Jorn.

ASTRUPFEARNLEY: Astrup Fearnley museet blir værende i Los Angeles litt til. Alexis Israel sier takk for seg den 11. september, men ikke lenge etterpå (den 23.september for å være eksakt) åpner  “Los Angeles: A fiction”, en utstilling som tar et nærmere blik på kunst- og kulturscenen i byen som vi mest forbinder med Hollywood og kjendiskultur. Kan være interessant!

NASJONALMUSEET: På Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet har du fram til 16.oktober på deg å se den fantastiske Japanomania-utstillingen ( Her kan du lese hva jeg syntes om den). Museet for samtidskunst har også spennende ting på gang. Den 17. september åpner utstillingen “NORSK NATUR. Toril Johannessen og Tue Greenfort” som “presenterer kunstneriske refleksjoner rundt naturlige landskap og økosystemer”. Det handler om natur fra et filosofisk og kunstnerisk perspektiv, og utstillingen skal visstnok selv settes opp som et økosystem, der kunstverkene fungerer som individer som avhenger av hverandre. Verdt å utforske.

KUNSTNERNES HUS: Den årlige Høstutstillingen går av stabelen den 10.september og står framme til den 9.oktober. Dette er Norges største arena for samtidskunst og består av en rekke verk, av kjente og mindre kjente kunstnere, valgt ut av en jury. Denne er nesten et must for alle kunstintersserte, for her er det alltid mye spennende (og rart!) som dukker opp!

HENIE ONSTAD KUNSTSENTER: På Henie Onstad kan du fortsatt se Astrup-utstillingen fram til den 11.september. Noen dager etterpå åpner en utstilling med den norske kunstneren Lotte Konow Lund. Blant annet presenteres et prosjekt der hun har jobbet med innsatte på et kvinnefengsel og gitt undervisning til de innsatte der. Ser veldig spennende ut. Mer info her.

Bergen
KUNSTMUSEENE I BERGEN (KODE): I Bergen i høst har du muligheten til å lære mer om et kapittel i den norske historien, som iallefall var ukjent for meg. Den 28.september åpner nemlig utstillingen “Sølvskatten 1816” som tar for seg  hvordan innsamlingen av sølv (på dugnad og tvang) var med på å skape grunnkapitalen til Norges Bank i en tid med økonomisk krise på 1800-tallet. Sikkert kjekt å få med seg!

Trondheim
TRONDHEIMKUNSTMUSEUM: Den 11.september åpner en utstilling med den norske maleren Håkon Bleken på Trondheim Kunstmuseum. Denne utstillingen viser Bleken sammen med den såkalte Gruppe 5, et kunstnerisk fellesskap som Bleken selv var en del av.

Tromsø
NORDNORSK KUNSTMUSEUM: På Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø kan du fram til oktober se en utstilling med den norske kunstneren Kjell Varvin. Utstillingen består av utvalgte verker fra 1959 og fram til idag, samt installasjoner som er lagd i forbindelse med utstillingen. Mer her.

Lillehammer
LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM: Lillehammer Kunstmuseum viser en utstilling med den norske fotografen Hedevig Anker i høst. Med utgangspunkt i arkitektur og erfarte rom, tar Anker vakre og poetiske fotografier. Til denne utstillingen har hun i tillegg laget en serie fotografier fra Bjerkebæk, Sigrid Undsets forfatterhjem, som også ligger på Lillehammer. Spennende, og en fin fortsettelse på den flotte fotografiutstillingen de hadde i sommer.

Stockholm
FOTOGRAFISKA: På Fotografiska i Stockholm kan du se en ustilling med regissøren og fotografen Anton Corbijn i høst. Han er kjent for sine bilder av kjente musikere og musikkgrupper – burde være verdt turen.

MODERNAMUSEET: I  begynnelsen av september åpner utstillingen “Komparativ Vandalism” som handler om hvordan den danske kunstneren Asger Jorn jobbet med å lage en fotobok om nordisk folkekunst på slutten av 50-tallet. Bildene endte derimot opp i et stort fotoarkiv, og nå viser Moderna Museet dem i denne utstillingen.
I november åpner en utstilling med den tyske maleren Baselitz  som virker veldig spennende. Han var (som Richter) en av de kunstnerne på 60-tallet som jobbet med maleriet som medium og dermed var med på å “gjenoppdage” det. Baselitz var opptatt av tysk krigshistorie og malte dystre, melankolske bilder med utgangspunkt i soldatenes erfaringer fra slagmarken.

København
LOUISIANAKUNSTMUSEUM: Louise Bourgeois inntar Louisiana i oktober. Fransk-amerikanske Bourgeois er en fantastisk spennende kunstner som brukte kunsten til å bearbeide hendelser fra sitt eget liv. Særlig stor innvirkning på henne hadde oppdagelsen at hennes egen guvernante var elskerinnen til faren. Med en hyllest til moren, skapte hun sin kjente edderkoppskulptur og kalte den for Maman – et symbol på morens styrke. Jeg så en utstilling med Bourgeois på Moderna Museet i Stockholm for et par år siden og den var helt fantastisk. Så ta turen om du er i København i høst. Jeg lover deg ei mer spennende dame skal du lete lenge etter!

London
TATEMODERN: På Tate Modern i London finner du, ifølge meg, kanskje høstens mest spennende utstilling, nemlig Georgia o’Keffee. Hun er en av 1900-tallets mest sentrale kunstnere og en av verdens mest berømte kvinnelige kunstnere. Denne utstillingen stiller ut 100 malerier av henne som forsøker å gi et nytt perspektiv på hennes kunstnerskap. Hun er kjent for sine blomstermotiv, og en vanlige tolkning av dem (av mannlige kritikere) er at blomstene er bilder på vaginaer – og dermed en slags demonstrasjon av feministisk styrke. Kunstneren selv har hele tiden fornektet denne tolkningen, og utstillingen på Tate forsøker nå og sette maleriene i et annet lys (en spennende forhistorie der altså). Utstillingen varer fram til 30. oktober. Fram til 6. november kan du også se en utstilling med den indiske maleren “Bhupen Khakhar”, en av de viktigste kunstnerne i indisk samtidskunst. Virker også veldig spennende, så om du skal til London i høst, anbefaler jeg deg en tur til Tate!

Paris
CENTREPOMPIDOU: Den 21. september åpner Pompidou-senteret i Paris en stor utstilling med den belgiske surrealisten René Magritte. Denne skulle jeg veldig gjerne ha sett! Pompidou-senteret er helt rå på å sette opp utstillinger, og med en så fascinerende kunstner som Magritte, tror jeg at resultatet ikke kan bli noe annet enn veldig bra.  I november er det duket for Cy Twombly, den berømte amerikanske kunstneren kjent for sine store abstrakte verk.

MUSÉED’ORSAY: Om du er glad i 1800-talls kunst, er Musée d’Orsay stedet å dra. I september åpner de en utstilling som heter “The Spectacular Second Empire” som tar for seg fransk kunstliv i perioden 1852-1870. Utstillingen ser nærmere på selskapslivet og nøyeskulturen som vi gjerne forbinder med denne perioden, og ser på ulike faktorer som spilte inn i en tid da vår fundamentet for vår moderne kultur ble lagt. Mer her.

Berlin 
BERLINISCHEGALERIE-MUSEUMFÜRMODERNEKUNST: I Berlin i høst blir du invitert til å utforske nærmere dadaismens verden. Dadaisme var en kulturell bevegelse som oppsto rundt 1.verdenskrig, som hadde stor påvirkning på 1900-tallets kunst. Utstillingen i Berlin ser særlig på dadaistenes interesse for afrikansk kultur.

 

 

 

Munch Mandag: Skrik

The_Scream
Edvard Munch, Skrik, 1893

Mandagskveld nok en gang – vet dere, jeg skjønner ikke helt hvor dagene blir av for tiden. Plutselig har det gått enda ei uke, og  Munch Mandagen er her igjen. Ikveld er jeg alene hjemme og hadde planlagt å skrive et lengre innlegg om “Skrik” ; Munchs mest berømte maleri, og et av de mest kjente kunstverkene i hele verden.. Følte faktisk litt press på meg, og i hodet mitt skulle selvsagt innlegget bli aldri så bra! Det er alltid sånn, ting bruker å ha det perfekte resultatet i hodet mitt – før jeg setter igang…. Når jeg så har startet, blir utfallet gjerne ikke helt det samme. Jeg er veldig god på visjoner, mindre god på selve utførelsen, en egenskap jeg mistenker har blitt enda verre etter at jeg ble mamma! Søvnmangel, lite tid, og titusenmillioner ting i hodet samtidig er ikke akkurat oppskriften til suksess… Og ikveld var inget unntak. Jeg hadde ikke før satt meg ned i sofaen og skrudd på dataen, før jeg hørte et aldri så lite hyl fra barnerommet. Minstemann på 10 måneder er nemlig midt i den verste separasjonsangstfasen og stemmer i sin såreste gråt om han bare så vidt åpner øynene og forstår at han er i alene i senga si… Helt utrøstelig. Jaja, så var det bare å gå og hente ham, legge meg ved siden av ham i senga vår, og vente på at han skulle sovne på nytt. Lite analyseskriving med andre ord, men vi var forsåvidt ikke så langt unna Munchs univers allikevel, tenkte jeg, mens vi lå der. Skrik, og angst for å være alene – det er jo egentlig så Munch som det kan få blitt:

“Jeg gik bortover veien med to venner –
Solen gik ned –
Jeg følte som et pust af vemod –
Himmelen blev pludselig blodig rød –
Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden –
Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd
Over den blåsvarte fjord og by –
Mine venner gik videre – jeg stod der skjælvende af angst –
Og jeg følte som et stort uendeligt skrik gennem naturen”

Sitatet over har du kanskje lest før. Det er hentet fra Munchs dagbok, og blir gjerne knyttet til Skrik-motivet. Se nå på bildet over. Det er som om hele bildet beveger seg: Himmelen, broen og mannen – alle linjer bøyer seg og formene er fordreid. Hele bildet uttrykker den opprørte sinnstemningen som Munch beskriver over. Det vi ser er en fremstilling av en av menneskets mest primitive følelser – nemlig angsten. Frykten for å være alene, frykten for å dø… En medfødt følelse som vi som spedbarn uttrykker med høye hyl, men som vi lærer oss å kontrollere og styre ettersom vi vokser opp og fornuften tar over. Det er derimot som om Munch har klart å løsrive seg fra all fornuft her, og funnet tilbake til noe veldig grunnleggende i seg selv. Det vi ser en en rå, ren fryk. Bildet skriker, som et lite barn, og er et symbol på menneskets eksistensielle angst.

God mandagskveld alle sammen!

Gerhard Richter

Noen kunstopplevelser fester seg bedre i minnet enn andre. En utstilling med Gerhard Richter på Pompidou-senteret i Paris for noen år siden er en av dem for meg. Den tyske kunstneren er en av de aller største i vår tid, og har spilt en svært viktig rolle for samtidsmaleriet.

3651
Betty, 1988

I andre halvdel av 1900-tallet var det nemlig en del kunstnere og kritikere som mente at maleriet hadde utspilt sin rolle. Andre kunstmedier var i fokus, og mange mente at det ikke var stort mer å hente for det stakkars maleriet. På dramatisk vis pratet man om «maleriets død» og spådde dets endelige undergang. Gerhard Richter var av en annen oppfatning. Fra han startet sin karriere på 60-tallet og fram til idag, har han jobbet med maleriet og vært stolt av å kalle seg maler – noe som har blitt oppfattet som reaksjonært. Ved å holde seg til det tradisjonelle mediet, gikk han på mange måter i mot strømmen (som beveget seg mot installasjon, performance, fotografi og konseptkunst m.m).

verkuendigung1_940
Annuciation after Titian, 1973
3290
Skull, 1983
8a5cb1a75a2867eb78c5fbcdbc2616b5
Apples, 1984

Med et kreativt sinn og nyskapende vesen, har Richter banet frem nye veier for maleriet. Og med det bevist at maleriet på ingen måte er døden nær – det er fortsatt et medium som byr på mange nye, spennende muligheter. Han er kjent for å jobbe veldig bredt. Med det mener jeg at han har jobbet både figurativt og abstrakt, med farger og svart hvitt, landskap og portrett. Både hans såkalte «fotomalerier» og abstrakte lerreter er veldig berømte. I fotomaleriene tar han utgangspunkt i et fotografi, prosjiserer det over på et lerret og tegner etter det. Så bruker han samme farger som i fotografiet og maler over det. Ofte lager han en slørete overflate for å skape effekt av «gammelt fotografi»…

92e5cf2eb696811f79ab6c3871c8201addb4cc14_m
Three Siblings, 1965
familie-am-meeer-gerhard-richter
Family at the Seaside, 1964
gerhard_richter_portrait3
S. with child, 1995
3065
Betty, 1977
tumblr_lw1y1y7bEn1r6eqbbo1_500
Torso, 1997
gerhardrich2
G.I., 1993

I de abstrakte verkene kan han bruke både sterke, klare farger eller mildere, dusere toner. Etter at malingen er påført lerretet, skraper han over det med en slags rive for å få frem tekstur, samt skape ekstra bevegelse og liv. Jeg skulle ønske at jeg kunne presentert Richter for dere på et museum eller i et galleri. For en ting er å se bilder av maleriene hans på en nettside – noe helt annet er selvsagt å se dem på veggen i et kunstmuseum. De kommer virkelig til sin rett da – og noen av dem tar virkelig pusten fra deg. Ønsker alle en god helg!

tumblr_n56nghoViU1rfecgeo1_1280
Abstrakt
Gerhard-Richter-4
Abstrakt
11973
Abstrakt
gerhardrichter_photo7
Abrakt – og kunstneren i action

 

4314
Abstrakt
Gerhard-Richter-06-06-2012
Kunstneren i action 
287_Kopie_Bach_630x345_01
Richters abstrakte malerier i all sin prakt på museum

 

Tanken bak Kunstsnakk

Hei alle sammen!

Idag vil jeg skrive litt mer om tanken bak denne bloggen. Har skrivd litt om det på forsiden, men tenkte utdype litt mer her… Skal forsøke å holde det så kort jeg kan.

Mye av det som skrives om kunst preges av et tungt og akademisk språk. Ikke alt selvfølgelig, men ganske mye. Jeg kjenner mange som interesserer seg for kunst, og gjerne vil lære seg mer, men så blir de litt usikre på grunn av et språk som kan være vanskelig å gripe. Det brukes mye fagord og begrep som “vanlige folk” ikke kjenner til. Det skaper en avstand som gjør at mange trekker seg litt unna… Og tro meg, jeg forstår det. Du går inn i et kunstgalleri, møtes av en noe spesiell installasjon uten noen åpenlys mening, og så får du slengt i hånden et ark med setninger og ord som ikke sier deg så mye mer. Så står du der da og føler deg litt lost….Og  ikke hjelper det heller at et par andre besøkende (tilsynelatende superkulturelle, supeintelligente og kule), går rundt og nikker bekreftende, mens de slenger ut av seg avanserte fraser med ord du ikke visste var norske.”Dypt”, sier de og ser på deg. “Så dypt”. Og du bare “Eh….ja” og kan ikke komme deg ut derfra raskt nok.

Joda, det er ikke til å komme bort ifra at kunst (og da særlig samtidskunst) kan komme i en “jålete” pakning. Og det er litt dumt, for egentlig er ikke kunst så veldig “hokuspokus” i det hele tatt. Mest kunst handler nemlig om helt allmenne ting, ting som opptar oss alle. Jeg har ganske ofte opplevd å ha med folk på museum eller galleri, og med en liten forklaring “med vanlige ord”, blir de veldig begeistret over et kunstverk som de først var skeptiske til.

Kunst og kontekst står i sterk relasjon til hverandre. Man behøver litt tekst som forklarer hva man ser. Noe kunst krever selvsagt mer kontekst enn annen kunst, men sånn generelt sett, tør jeg påstå at de fleste kunstopplevelser blir bedre om man har litt bakgrunnsinformasjon om det man ser. Så da er det vel vi som har studert kunst sin oppgave å gi det til folk da, tenker jeg. Og det med et språk som de fleste faktisk forstår. Kunstsnakk er altså mitt lille forsøk på å gjøre nettopp det. På den måten håper jeg å “ufarliggjøre” det hele litt, og kanskje inspirere deg som har et ønske om å lære mer til å grave dypere ned i kunstens verden… For jeg lover deg, bak alle fine ord og fancy formuleringer, finnes det en veldig spennende verden å utforske!

Sebastião Salgado

larger.jpg
Kafue National Park, Zambia, 2010
antartic
Chinstrap Pinguins, Deception Island, Antarctica, 2005
dessert
Desert Hell, Kuwait, 1991
rom
The Roraima Tepui, Venezuela, 2006
dinkagirl
Dinka Girl at Kolkuei Cattle Camp, Southern Sudan, 2006
siberia.jpg
Crossing the Ob River, Siberia, Russia, 2011
motherchidl.jpg
Mother and Child at the Korem Camp, Ethiopia, 1984
mali.jpg
Mali, 1985
salgado
Dinka Cattle Camp of Kei, Southern Sudan, 2006
whale
Southern Right Whale, Patagonia, Argentina, 2004

Sebastião Salgado er en brasiliansk fotograf og fotojournalist som reiser verden rundt for å dokumentere “menneskets tilstand på planeten vår idag”, som han selv uttrykker det. Med et hjerte som banker for de svakeste blant oss, skildrer han livet til mennesker rammet av krig, sult og fattigdom. Vill, urørt natur, truede dyrearter og verdens minoriteter er andre temaer som opptar ham. Typisk for Salgado er at han fremstiller motivene sine på en opphøyd, nærmest majestetisk måte. På den måten gir han motivene verdighet og respekt – uansett hvor grusomme omstendighetene måtte være. Han er svært opptatt av nord-sør problematikk, og blant annet goodwill ambassadør for UNICEF. Med fotografiene sine ønsker han å minne oss på hvor viktig det er å ta vare på planeten vår, og alle som lever på den, mennesker som dyr. Ta deg gjerne tid til å se på denne videoen (som varer i ca. 15 minutter) der Salgado prater om sin bakgrunn, sitt virke som fotograf og politiske engasjement. Ønsker alle en fin tirsdagskveld videre!

Munch Mandag: Melankoli 

Var det flere enn meg som kjente på blåmandagen idag tidlig? Etter en nydelig uke med deilig sommervær, startet denne uka med regn, og vi ble minnet på at høsten står for døra. Hvor ble sommeren av? Tenk at vi allerede er i slutten av august dere! Tida løper så fort avgårde, og det er så vidt man får det med seg. Det er ikke til å komme bort ifra at man kan kjenne seg litt trist over at den fine, lyse tida nærmer seg slutten, og at ferien er over. Det gjør iallefall jeg. Et lite snev av blåmandag med andre ord; og det var derfor veldig lett å velge ut bilde til Munch Mandagen idag. Det kunne nemlig ikke bli noe annet enn dette, for akkurat slik føler jeg meg idag:

melankoli
Edvard Munch, Melankoli, 1894-1896

“Melankoli”. Er det ikke fint? En mørkkledd mann sitter ved stranden og stirrer ut i tomheten. Haken hviler i håndbaken og blikket vender ned. Et par mennesker skimtes i bakgrunnen. De er sammen, mens mannen på bildet befinner seg utenfor fellesskapet, alene. Også dette landskapet er hentet fra Åsgårdstrand, det vakre sjølandskapet rundt Munchs sommerhus, som var en viktig ramme for mye av kunsten hans. Munch brukte nærmest naturen her som et ekko av den sinntilstanden som figurene hans følte. Bakgrunnen for “Melankoli”  var Munchs gode venn, forfatteren og kunstkritikeren, Jappe Nilssen og hans trøblete kjærlighetsliv. Maleriet er et godt eksempel på symbolisten Munch. Du finner en forenkling av former her som er typisk for symbolismen: Formene er runde, og repeteres flere ganger igjennom billedflaten: først i fremstillingen av mannen, så i steinene ved siden av ham, og så igjen i trærne i bakgrunnen. De rammes inn av bølgete linjer som liksom løper igjennom billedflaten i et elegant spill. Strandkanten strekker seg som en diagonal innover i billedrammen og deler himmel fra land. Fargene er redusert til ulike nyanser av lilla, blått og grønt, plassert inn i store, konsentrerte fargeflater, satt vakkert opp mot hverandre. Sammen skaper de en stor, harmonisk enhet som i stor grad uttrykker den tristheten som den sittende mannen føler. Jeg elsker fargene i maleriet, de er så gode å se på. Håper du liker det også. God mandagskveld alle sammen!

Fotografiets dag

Idag, den 19. august, er fotografiets dag, og jeg vil benytte anledningen til å legge ut noen av mine egne bilder, samt snakke om mitt forhold til fotografi. Jeg er langt ifra noen stor fotograf, men jeg er glad i å ta bilder, og er en av dem som knipser i et sett. Fryktelig irriterende, ikke sant? Joda, det kan det helt sikkert være. Men veldig ofte merker jeg at de samme menneskene som uffer seg når jeg tar fram kameraet, gleder seg over bildene når de ser dem senere. Så jeg tar det som et tegn på at jeg kan fortsette! 😉 For fotografiet er jo en fantastisk måte å ta vare på gode minner, og mitt ambisjonsnivå på fotofronten begrenser seg vel til nettopp det: Jeg forsøker å ta så fine bilder jeg kan av øyeblikk, folk og steder som betyr noe for meg og de nærmeste rundt meg.

Etter at jeg ble mamma, har jeg prøvd å finne tid til å lage fotoalbum til barna, for jeg føler at bilder av små og store hendelser i  barndommen er noe veldig verdifullt jeg kan gi dem. Før i tiden, når folk ble spurt om hva de hadde tatt med seg dersom huset deres brant ned, var det typiske svaret fotoalbumene. Det sier noe om hvilken betydning fotografiet har i livene våre, tenker jeg!

Derimot har fotografiet endret seg enormt mye de siste årene, først med overgangen fra analogt til digitalt fotografi, og senere med smartphones og alle tilhørende apper for bilderedigering og bildedeling. Istedetfor å fremkalle bilder hos fotografen, og lime dem inn i et album, har vi alle en haug av bilder lagret på dataen og mobilen. En del er skeptiske til denne trenden, og synes det blir litt for mye knipsing og oppdateringer i sosiale medier. Joda, jeg kan til tider være enig i det, men jeg synes likevel ikke at utviklingen bare er negativ. Det er jo på mange måter fantastisk at vi alle har muligheten til å eksperimentere med fotoverktøy og fange små hverdagsøyeblikk – nesten gratis. Jeg liker iallefall å gå igjennom gamle bilder på mobilen og dataen iblant – for selv om de ikke alltid er av den ypperste kvaliteten, og jeg har tatt bilder av mye rart, så tar det meg tilbake til opplevelser, steder og mennesker som hører fortiden til.

Over ligger et utvalg bilder som jeg fant på dataen min idag, tatt de seneste 10 årene. Her er en fin blanding av tiden i Paris og Stockholm, ferieturer til Italia, besøk hos søsteren i Nord-Norge og turer hjem til foreldrene mine i Valdres. Mange gode minner, som jeg blir glad av å se på. Hva er ditt forhold til fotografi?

Ha en god helg alle sammen!