Munch Mandag: Det Syke Barn

det syke barn
Edvard Munch, “Det Syke Barn”, 1885-1886

“Det Syke Barn” regnes ofte som Munchs gjennombruddsverk. Med dette verket tok han et steg vekk fra realismen og beveget seg i retning av den personlige, ekspressive stilen som han er så kjent for. Maleriet viser en syk jente, sittende i sengen, med en kvinne ved siden av seg. De holder hverandre i hendene. Jentas ansikt er blekt, og går nærmest i ett med den hvite puta hun hviler hodet sitt imot. Det røde håret brer seg kontrastfullt mot puta. Kvinnen ved siden av er kledd i mørke klær og sitter med bøyd hode. Det er tydelig at hun er tynget av sorgen som har inntatt hjemmet hennes.

Bakgrunnen for motivet er hentet fra Munchs eget liv. Søsteren hans ble syk og døde av tuberkulose i ung alder. Også moren gikk bort da Munch og søsknene var små, så kvinneskikkelsen som sitter ved siden av sykesengen, er hans tante, som tok seg av barn og hjem etter morens bortgang. Maleriet er altså kunstnerens bearbeidelse av denne sørgelige episoden i familiens liv, samtidig som skildringer av syke barn var populære i den realistiske retningen som dominerte maleriet på Munchs tid. De realistiske malerne ønsket å skildre det virkelige livet og vise frem urettferdigheten i samfunnet. Bilder av syke barn ble mye brukt i denne sammenhengen, på grunn av det sterke følelsesladede innholdet som slike motiver har.

Maleriet ble stilt ut for første gang på Høstutstillingen i 1886 under navnet “Studie” og mottok blandede reaksjoner. Mange reagerte negativt på at bildet så skisseaktig og uferdig ut. De var vant til det realistiske maleriet som var mye mer virkelighetsnært. I Munchs bilde kunne man se hvordan malingen hadde størknet på lerretet, hvordan han hadde jobbet fort med penselen mens han utførte det. Denne stofflige karakteren var ukonvensjonell og ble møtt med sjokk hos mange beskuere, men noen var også begeistret for det de så. For det er nettopp ved hjelp av dette “skisseaktige” at bildet oppnår sin uttryksfulle karakter. Og det er her Munch bryter med realismen. Hans ambisjon var nemlig ikke å lage en virkelighetsnær gjengivelse av motivet. Nei, han var heller interessert i å fange sitt eget første inntrykk av denne scenen – sin egen erindring av hva som møtte ham da han åpnet døra til søsterens sykestue. Det er altså en øyeblikkskildring på samme måte som hos impresjonistene, men der impresjonistene ønsket å fange et bestemt øyeblikk ute i naturen, ønsket Munch å fange et emosjonelt øyeblikk inne i seg selv. Og for å få til det måtte han arbeide raskt med penselen, og den realistiske stilen måtte vike. Det er ikke sikkert at de avbildede personene så helt slik ut i virkeligheten, men Munchs minne er dette: Jentas kritthvite ansikt mot den hvite puta, det røde håret, og den svartkledde kvinneskikkelsen, synket sammen i en uendelig sorg over den stakkars jentas triste skjebne.

Munch lagde seks varianter av dette motivet, og regnes som ett av hans viktigste tidligere malerier. Det er også et av hans mest diskuterte og analyserte enkeltverk. Selv liker jeg det veldig godt. Det er vakkert, trist og fint på samme tid.  God mandag alle sammen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s