Shooting paintings & Niki de Saint Phalle

1_female_pop_art_gal07_n.20273782

“I 1961 skjøt jeg på malerier fordi det tillot meg å uttrykke den aggressiviteten som jeg kjente. En morder uten offer. Jeg skjøt fordi jeg elsket å se maleriet blø og dø. Jeg skjøt for å oppnå dette magiske øyeblikket, denne ekstasen. Det var et øyeblikk av sannhet og jeg skalv av lidenskap da jeg skjøt på mine malerier.” (Niki de Saint Phalle)

I sitatet over skildrer Niki de Saint Phalle (1930-2002) hvilken sensasjon det ga henne å produsere maleriene Tirs, en serie av ”shooting paintings” fra begynnelsen av 1960-årene. Den franske maleren, billedhuggeren og filmskaperen skapte stor oppsikt i Frankrike da hun stilte ut disse maleriene. I stedet for å påføre lerretet maling ved hjelp av en pensel, ble maleriene til ved at hun skjøt med gevær på poser fylt med maling, festet over figurer som var risset inn på store hvite trelerreter. Utstillingen ble kunstnerens store gjennombrudd og førte til medlemskap i kunstnergruppa Nouveau Réalisme (en slags fransk variant av Pop Art).

Fotografiene fra skyteseansen er i dag blitt et bilde på en hel generasjon av engasjerte og opprørske feministiske kunstnere. Maleriutstilingen regnes også for å ha lagt det grunnleggende fundamentet innenfor den feministiske kunsten i Frankrike, allerede ti år før kvinnefrigjøringen skulle slå ut for fullt på 1970-tallet. Niki de Saint Phalle erkjente derimot aldri selv å bevisst ha valgt en feministisk retning. For henne hadde skytingen først og fremst en terapeutisk verdi. Mye av kunsten hennes uttrykker likevel en sterk motstand mot mannlig dominanse. At hun hadde et ambivalent forhold til menn kommer blant annet klart frem av dette sitatet:

“Maleriet var offeret. Hvem var maleriet? Pappa? Alle menn? Små menn? Store menn? Tykke menn? Menn? Broren min John? Eller var maleriet meg: Skjøt jeg på meg selv i et ritual som gjorde det mulig for meg å dø ved egen hånd og å bli gjenfødt? Jeg var udødelig! Jeg skjøt på meg selv, på samfunnet og dets urettferdigheter. ”Jeg skjøt på samfunnet og dets urettferdigheter”

Hun forklarer derimot ikke hvilke urettferdigheter hun snakker om, men et blikk inn i biografien hennes gir oss noen hint. Å fylle den kvinnerollen som samfunnet forventet av henne, var nemlig en svært tøff utfordring for henne. Som 18-åring giftet hun seg med amerikaneren Harry Mathews, som hun fikk to barn med, men hun fant seg ikke til rette i rollen som mor og hustru. Motsigelsen mellom en hverdag preget av en husmors sysler og et stadig voksende behov for å løsrive seg fra dette livet, førte til at hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling som følge av et nervøst sammenbrudd i 1953. I etterkant av denne hendelsen begynte hun å samle på små pistoler og kniver, og forestilte seg at hun truet de mennene som representerte en form for fare i livet hennes med disse. Senere begynte hun å skyte på små figurer som skulle forestille menn, før hun tilslutt gikk over til å skyte på poser med maling i festet til et lerret. Hennes ”shooting paintings” var altså en måte å bearbeide vonde følelser på, og hun skjøt seg, så å si, ut av den mentale krisen.03-TirIllustrasjonen over viser et maleri fra serien Tirs. Ulike farger av maling flyter nedover det vertikale lerretet og skaper et abstrakt mønster over en hvit, malt bakgrunn. Kulene fra geværet som kunstneren skjøt med har skapt mange svarte hull som er spredt utover hele bildet, og de tykke lagene med maling har størknet og skaper en grov og ujevn overflate.

Maleriet kan få tankene til å gå til Jackson Pollock, som i 1950-årene produserte såkalte ”action paintings” eller ”drip paintings” ved å dryppe maling på store lerreter liggende i horisontalt format på gulvet. Han var en av de store stjernene innenfor abstrakt ekspresjonisme, en kunstnerisk bevegelse i New York, der kunstnerne forsøkte å få frem sine indre følelser og underbevissthet på store, abstrakte lerreter. Niki de Saint Phalles ”shooting paintings” er beslektet til Pollock i det at malingen er kastet på lerretet, og i det at den direkte forbindelsen mellom kunstnerens arm og de påførte malestrøkene dermed er tatt vekk. Maleriet deler også den samme ekspressive karakteren som vi kjenner fra Pollock: Skapt av kunstneren for å få utløp for den desperasjonen som hun følte, er maleriet et sterkt uttrykk av hennes indre konflikt. Den abstrakte overflaten med et virvar av størknet maling og hull etter geværkuler gjenspeiler de kaotiske følelsene som plaget henne, og forteller om en ulykkelig kvinne i 1950-årene som ikke fant seg tilpass i den tradisjonelle kvinnerollen som hun var forventet å fylle.

pollock_3
Jackson Pollock

Maleriet har imidlertid et langt mer aggressivt aspekt ved seg enn Pollocks “action paintings”. Hullene etter skytingen, samt assosiasjonen til blod som den rennende malingen skaper, gir maleriet en voldelig faktor. På samme tid som dette kan tolkes som et uttrykk for kunstnernes følelsesliv, kan maleriet også forstås som en kritikk av Pollock og den mannsdominerte maleritradisjon som han representerer. Det abstrakte, modernistiske maleri på 1940- og 1950-tallet hadde nemlig sterke maskuline konnotasjoner, og de store abstrakte lerretene som Pollock og hans kollegaer utformet kan sees på som en demonstrasjon av mannlig styrke og makt. Da Niki de Saint Phalle i serien Tirs skjøt hull i det abstrakte maleriet, var dette et oppgjør med en mannspreget kunstinstitusjon. Hun skjøt ikke bare på maleriet, men på en hel tradisjon av maskulin dominanse i kunstverdenen. Way to go, Niki!


Kilder:
Carla Schulz Hoffmann, “Niki de Saint Phalle: My Art, My Dreams”, 2008
Marie-Hélène Dumas: “Femmes & Arts au XXe siècle: Le Temps des Défis”, 2000 [1] Sitat Niki de Saint Phalle: “L’Autel du Chat Mort”, 1962
“Elles@centrepompidou: Artistes Femmes Dans la Collection du Musée National d’Art Moderne”, utstillingskatalog, Centre Pompidou, 2009

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s