Munch Mandag: Aften på Karl Johan

munch_karl-johan
Edvard Munch, Aften på Karl Johan, 1892

En gruppe mennesker går oppover Karl Johan. Det er mørkt ute, og lyset skinner ut av vinduene på Stortingsbygningen som skuer i bakgrunnen. Alle personene går i retning av oss beskuere, og de er kuttet ved midjen eller brystet. Bare en mann er snudd med ryggen til oss, og vises i hel figur. Man får ikke umiddelbart øye på ham, men vi skimter ham etterhvert der han spaserer alene mot strømmen i skyggen til høyre i bildet..

“Aften på Karl Johan” fra 1892 tar opp ensomhet og angst i storbyen. Mannen som går alene mot mengden er bildet på den ensomme ulven, den som ikke hører til i gruppen. Etterhvert som den nye storbytilværelsen tok form, ble det et populært tema hos 1800-tallets forfattere og kunstnere. I 1863 (samme år som Munch ble født) skildret den franske poeten Charles Baudelaire den moderne kunstneren i boka “Le peintre de la vie moderne”. Den moderne kunstneren var, ifølge ham, en “flâneur”, en dagdriver og en dandy, som spaserte rundt i byen og observerte livet rundt seg – men uten å være deltakende i det selv. I Frankrike på denne tiden var både impresjonistene og realistene svært glad i å skildre scener fra hverdagslivet i Paris i maleriene sine.  I “Aften på Karl Johan” gir Munch oss en slags norsk variant av dette, dog en ganske mye mer dyster en – iallefall om du sammenlikner med de duse fargene og harmoniske motivene til impresjonister som Renoir…

Ta en kikk på ansiktene til personene i forgrunnen. De er helt hvite og ser nærmest spøkelsesaktige ut. Øynene er vidåpne, men det ser likevel ikke ut som at de faktisk ser oss. Personene har nærmest ingen ansiktstrekk. De er ikke gjengitt som ulike individer, men som en helhet, en gruppe – en gruppe som ser kald og fremmed ut i en utenforståendes øyne. Den stakkars mannen til høyre får ikke ta del i det “fine selskap”. Han er kunstnerbohemen, som ikke blir tatt med inn blant fiffen (vi kan se av mennenes fine flosshatter og kvinnenes elegante hatter at denne gruppen mennesker tilhører borgerskapet). Skildringen av fremmedgjøringen og ensomheten i den nye moderne virkeligheten går igjen og igjen i Munchs kunst. Det handler ofte om de som faller utenfor, om de som ikke helt finner sin plass her i verden.

Jeg lar Munch selv avslutte dette innlegget. Fra hans dagboksnotater kan man lese følgende sitat, som beskriver”Aften på Karl Johan” så mye bedre enn det jeg selv kan:

“Alle – Folk der passerte forbi så så fremmede og rare ud og han syntes de så så på ham – stirrede på ham – alle disse ansigter – blik i aftenlyset – Han forsøgte at holde på en tanke men kunde det ikke – han havde følelse af bare tomhed i hovedet – så forsøgte han at fæste blikket på et vindu høit op – så generte de forbigående ham igjen – Han skalv over hele legemet og sveden silede af ham”. 

Ha en fin kveld alle sammen!

Kilder: Ulrich Bischoff, “Munch”, Taschen 2002

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s