Kunst for dummies: Kongegravene i Ur

Kongegravene i Ur en av de viktigste arkeologiske oppdagelsene som er gjort i det gamle Mesopotamia. De ble funnet og gravd ut av den britisk arkeologen Leonard Woolley i perioden 1926-34, og skattene som ble gravd frem er i dag fordelt mellom British Museum, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology og Iraks nasjonalmuseum. Her er fem punkter som du må vite om gravene:

  • Ur er den sørligste og en av de eldste oldtidsbyene i det gamle Sumer, hvis historie går helt tilbake til før 3000-tallet før Kristus og hadde sin storhetsperiode gjennom hele det neste årtusenet inntil byens fall for elamittene i 2004 f.Kr. På et område som dekket 70×55 meter fant Woolley så mange som 1850 intakte begravelser over mange nivåer som gikk helt ned til en dybde på 10-13 meter; 660 av disse gravene stammet fra den tidlig dynastiske perioden, som varte fra ca. 2900 til 2350 f.Kr.
  • De fleste begravelsene var av den enkle typen, med et lik omgitt av enkelte personlige eiendeler, mens 16 av dem skilte seg ut i form av spesielt konstruerte gravkamre og rike skatter som gjorde av Woolley klassifiserte dem som “kongegraver”.
  • Flere av disse kongegravene inkluderte store massegraver med opptil 73 lik i en enkelt grav, formodentlig oppassere som hadde fulgt en kongelig eller religiøs notabilitet inn i døden, enten ved å drikke gift eller etter å ha blitt drept med et slag i hodet. Denne oppdagelsen var svært overraskende, ettersom man ikke har skriftlige kilder fra Sumer som beskriver slike menneskeofringer. De døde oppasserne lå i velordnede rekker med lyrer og harper, våpen og smykker på og ved sine personer, og det er disse gjenstandene som har gitt oss noen av de største skattene fra sumerernes kultur. De følgende bildene viser rekonstruerte lyrer med originale dekorasjoner laget av lapis lazuli og skjell, løve- og oksehoder av sølv og en praktfull figur av en bukk av gull og lapis lazuli som står med forbeina opp mot en busk av gull.
  • Den mest spektakulære enkeltgraven, som i motsetning til de fleste andre gravene aldri hadde blitt plyndret av gravrøvere i gammel tid, tilhørte en dronning kalt Puabi (navnet hennes var skrevet inn på hennes personlige sylindersegl som var med henne i graven). Liket hennes var dekket av praktfulle smykker og hodet hennes dekket av en intrikat hodeprakt som viser hvordan sumeriske kongelige og/eller prestinner pyntet seg i 2500 f.Kr.
  • Enkeltgjenstanden som forteller oss mest om det sumeriske samfunnet på denne tiden er en boks på 47×20 cm som i tre bånd på hver side viser henholdsvis en krigsscene der kongen leder sine tropper til seier, og en bankettscene der herskeren og hans oppassere lytter til musikk og sang mens offergaver viet til gudene blir båret frem for hans åsyn.”

Tekst: Christian Larsen

God morgen!

CMYK-1.jpg

God morgen! Her i hovedstaden har det vært en våt uke så langt, så jeg synes at dette bildet var passende for anledningen. Jeg er en stor fan av street art. Hvem har sagt at kunst bare hører til i et museum? Jeg liker ideen om å flytte kunsten fra galleriene til gatene, der den kan være til glede for absolutt alle som går forbi; liten som stor, fattig som rik!  Dette verket er signert Skurktur, et design studio basert i Trondheim – du kan lese mer om dem her. Ha en fin onsdag alle sammen, uansett om det regner eller snør der du er! 

#kunstpåminvegg: Vinneren er annonsert!

Hei alle sammen! Da var tiden kommet for å annonsere vinneren av #kunstpåminvegg. Det har vært veldig moro å se bilder av de fine skattene som dere har på veggen hjemme! Omtrent 50 bidrag har kommet inn, og etter en spennende trekning her på morgenkvisten, har jeg gleden av å gratulere akseldotter med seieren! Hun delte disse to nydelige maleriene på instagram. Ikke bare har hun dem på veggen hjemme, hun har også malt dem selv: akseldotterGratulerer så mye til deg, akseldotter! Du har vunnet et års medlemskap i Nasjonalmuseets venner, og får med det gratis inngang til alle museets visningssteder, samt Munchmuseet, Moderna Museet og Louisiana Museum ut året 2016, samt hele 2017. Invitasjon til utstillingsåpninger, konserter og private omvisninger får du også. Så nå er det bare å komme seg på museum!

En stor takk må sendes til alle dere andre som har vært med å bidra også. Jeg har samlet alle bildene her, og synes det ble et flott lite galleri! Et bevis på at kunst ikke bare er noe som finnes i et museum, men rundt omkring i de tusen hjem. Bare se her:

kunstpaminvegg1kunstpaminvegg4kunstpaminvegg9kunstpaminvegg8kunstpaminvegg7kunstpaminvegg6kunstpaminvegg5kunstpaminvegg2kunstpaminvegg3

Ønsker dere alle en god ny kunstuke!

kunstpaminvegg10

Fingermaling

Denne uka er jeg alene hjemme med to syke barn. Da gjelder det å finne på noen aktiviteter, så dagene ikke blir så lange. Slik gikk det igår når vi prøvde oss på fingermaling! Morsomt for liten og stor, og ikke minst oppmuntrende med farger på en ellers grå dag. Ut av vinduet så det nemlig slik ut:

Ha en fin ny uke alle sammen! (Og til andre foreldre som er hjemme med syke barn, lykke til! Og god bedring til de små!)

Munch Mandag: Inger på stranden

Edvard_Munch_-_Summer_night,_Inger_on_the_beach_(1889).jpg
Edvard Munch, Inger på stranden (Sommernatt), 1889

Et av mine favoritt Munchbilder. Jeg simpelthen elsker fargene i dette bildet. Det er et portrett av hans søster Inger, og Munch malte det på stranden i Åsgårdstrand. Motivmessig minner “Inger på stranden” litt om Melankoli; det er den samme ensomme skikkelsen på standen, men her har vi å gjøre med en kvinne istedetfor en mann. En annen vesentlig forskjell er at hovedpersonen i “Melankoli” er kledd i svart og ser sammensunket og kapitulert ut. Kvinnen i dette bildet er kledd i hvitt og sitter i en oppreist stilling, noe som kan tyde på at hun ikke er blitt slått ut av livets harde realiteter enda. Det hvite i kjolen hennes er også et symbol på uskyldighet, noe som forteller oss at vi har med skildringen av en ung kvinne å gjøre. Hvem vet, kanskje en ung kvinne som sitter og ser utover havet, mens hun drømmer om fremtiden?

Kunst for Dummies: Warka-vasen

mesopotamia
Kart over Mesopotamia, som viser land og grenser per idag

Hei alle sammen! Så var det fredag, og etter et par ukers opphold, er det endelig klart for en ny oppdatering i Kunst for Dummies igjen! Selv er jeg veldig begeistret over det som kommer til å skje med denne spalten de neste ukene, for jeg har nemlig leid inn en venn av meg til å presentere høydepunktene innenfor Mesopotamias kunst for oss. Det er ingen som er bedre på oldtidsriker enn Christian (han kan alle de babylonske kongene på rams, slå den!), så jeg er kjempeglad for at han har sagt seg villig til å dele sin kunnskap med oss. Selv innrømmer jeg at Mesopotamia ikke er et ekspertområde, så jeg kommer til å lære meg sammen med dere, og jeg gleder meg veldig! Ikke minst er dette spennende fordi vi nå befinner oss i dagens Irak og Syria, land som vi kjenner så godt til fra nyhetsbildet de siste årene og gjerne forbinder med krig og konflikt. Vi må likevel ikke glemme at landene er så mye mer enn det: Denne regionen huset en av verdens eldste siviliasjoner og sitter på en helt unik kulturarv. På tide å gjøre bedre kjennskap med den nå. Først ut er den berømte Warka-vasen. Her er de fem punktene som Christian har samlet for oss:

  • 1 meter høy beholder av alabaster som er et av de absolutt eldste eksemplene på historiefortellende relieffskulptur; datert til ca. 3200-3000 f.Kr.
  • Warka-vasen ble funnet av tyske arekologer i Irak i løpet av utgravningssesongen 1933/34, og er oppkalt etter funnstedet Warka, som tilsvarer den sumeriske oldtidsbyen Uruk.
  • I perioden 3500-3000 f.Kr. var Uruk verdens desidert største og mest velutviklende by, og var også senteret for en avansert kultur som spredte sin innflytelse over store deler av Nærøsten; det var her skriftspråket og det første komplekse økonomiske og administrative systemet med tempelet i sentrum ble utviklet for første gang.
  • Warka-vasen er dekorert med fire bånd av delikate relieffer som viser vegetasjon fra Tigris-og Eufrates-deltaet, en prosesjon av husdyr og deretter av nakne menn som bærer frem offergaver fra markens grøde; øverst vises gudinnen Inanna (på akkadisk Isjtar) som tar i mot offergaver, samt en høyesteprest som overser hele prosesjonen. Den avbildede høyestepresten fungerte mest sannsynlig som en prestekonge som var byens øverste leder gjennom sin kontroll over templet.
  • Warka-vasen var blant de tusenvis av gjenstandene som ble plyndret fra Det irakiske nasjonalmuseet i Bagdad i kaoset etter den amerikanske invasjonen i Irak i 2003; man trodde en stund at det uvurderlige kunstverket hadde gått tapt for alltid, men et par måneder senere ble vasen, som vi opp i flere biter, returnert av tre unge menn i en Toyota pickup. Den har siden blitt restaurert og står nå igjen på utstilling i i Bagdad.

    warkavasepic
    Warka-vasen, ca. 3200-3000 f.Kr

Forfatter og oldtidsekspert: Christian Larsen

PAO festival’16

unnamed.jpg
Tanja Thorjussen og Franzisca Siegrist fra Performance Art Oslo (Foto: Pietro Pellini)

Til helga skjer det ting på Grünerløkka dere! På fredag åpner PAO festival’16 på det Deichmanske bibliotek på Schous Plass – og setter med det startskuddet for en helg i performancekunstens navn. Definitivt noe som faller i smak hos undertegnede! Jeg tok meg derfor en liten prat med Franzisca Siegrist og Tanja Thorjussen fra Performance Art Oslo (PAO), for å høre mer om festivalen som de arrangerer.

Hei Franzisca og Tanja. Hyggelig å møte dere! Kan dere fortelle kort om hva Performance Art Oslo (PAO) er for noe, og hvordan organisasjonen ble til? 
PAO er en kunstnerdrevet organisasjon som ble stiftet i 2012. Siden den gang er det vi som 
har kuratert festivalen og stått for det meste av driften. Organisasjonen har tilsammen 37 medlemmer, som alle jobber med performancekunst. Hvert år arrangeres PAO festivalen, og i tillegg til den, setter vi opp mindre arrangementer i løpet av året.

Hvorfor startet dere PAO?
Vi så at performancemiljøet i Oslo var veldig lite og at det var et stort behov for en platform der kunstnere kunne møtes. Vi ønsket å gi kunstnere et sted for både utøvelse og formidling. Etter at vi startet, har vi arrangert PAO festivalen hvert år, så årets festival er nummer fire i rekken.

kiyoshi-yamamoto
Kiyoshi Yamamoto. Foto: Åshild Haugsbø

Temaet for årets festival tar utgangspunkt i boka “The Radicant”, der forfatteren Nicolas Bourriaud gjør rede for kunstneren som nomade. Hvordan kom dere fram til dette temaet?
I Performance Art Oslo har alle kunstnerne ulik bakgrunn, og så godt som alle av oss har tilknytning til mer enn ett land. Dette er noe vi opplever som ganske typisk for mange kunstnere idag. Vi flytter mye og er litt “nomadiske” av oss. Derfor var dette et veldig naturlig tema for oss, og når vi fikk anbefalt boken av styremedlem Kirsty Kross, passet det godt å gå ut ifra den. Samtidig er jo det å flytte på seg, og ha en såkalt nomadisk tilværelse, en tendens i det øvrige samfunnet også. Og av personlig erfaring vet vi at når man bor i et annet land, forandrer man seg, og man ser på sitt eget land med nye øyne. Det gjør noe med identiten vår. Vi ønsker å vise hvordan denne tendensen reflekteres i kunsten.

La oss prate mer om “The Radicant”. Kan dere forklare dette ordet bedre? Hva betyr det egentlig?  

Det engelske ordet “radicant” kan oversettes med det norske ordet “avløper” eller “utstikker”. Du vet, avløpere som for eksempel stikker ut på en jordbærplante, og sprer seg ut fra hovedplanten og slår rot der den finner jord. Samtidig har ordet avløper og utstikker på norsk en annen betydning også  – vi bruker det ofte for å beskrive noe som er annerledes. Ordet kan ha både positiv og negativ betydning. I boka “The Radicant” sammenlikner Bourriaud kunstneren med en avløper. Kunstneren er en person som stikker seg ut og vokser frem på siden av samfunnet. Slik inntar kunstneren gjerne en observerende rolle – og kommenterer det han eller hun ser.

zierle-carter-under-cover-photo-by-dayna-ganger-for-zierle-carter-small_1
Foto: Dayna Ganger for Zierle & Carter

Hvordan har dere valgt ut kunstnerne som deltar i årets festival? 
Kunstnerne har vi funnet både via vårt eget nettverk, gjennom anbefalinger fra andre kunstnere, og ved å ha gjort en research på kunstnere som jobber relatert til denne tematikken. Vi har fått mye positiv respons fra deltakerne, og alle gleder seg veldig. Det er nemlig ikke ofte at en performancefestival blir kuratert på denne måten – med en felles tematikk som samler innslagene under en felles paraply. Samtidig vil vi understreke at kunstnerne har kreativ frihet og står fritt til å tolke temaet som de vil.

Til slutt, hva tror dere mannen på gata vet om performancekunst?
Det er nok litt opp og ned, og dessverre en del fordommer. Men vi opplever ofte at folk blir positivt overrasket når de først kommer i møte med performancekunsten og ser det. Performance er også utrolig mye forskjellig og har veldig mange uttrykksmåter, det kan være 5 minutter stunt og flere dager lange verk, det kan være spontane hendelser og nøyaktige planlagte utførelser. Som publikum må man ikke alltid streve etter å forstå det som man ser, og vi tenker at det er viktig å tillate seg å bare oppleve. Det spennende med performancekunst er at det blir til der og da i nuet.

Ble også du nysgjerrig på denne festivalen? Bra! Da er det bare å ta turen til Grünerløkka i helga. Programmet finner du her.

flyer2016-web.jpg
Vivian Chinasa Ezugha. Foto: Thomas Reul

Munch Mandag: Vinter

winter.jpg
Edvard Munch, “Vinter”, 1899

Temaet for ukas Munch Mandag måtte nesten bli vinter. Jeg følte det var på sin plass etter at den første snøen kom i helga og gjorde den gule høsten helt hvit. Selv om jeg kanskje syntes det var litt i tidligste laget, er det ikke til å komme bort ifra at vinteren er vakker. Iallefall et vinterlandskap lik det Munch gir oss her – en snødekt granskog, der mørke trær troner over den hvite bakken. Fargene i bildet er få: det hvite og det mørkegrønne dominerer og skaper kontrastfull effekt. Denne kontrasten mykes opp av det brune i trestammene og de lyseblåe og rosa tonene i snøen. På typisk Munch-vis er rette og buede linjer satt opp mot hverandre i et lekent spill – noe som gjør bildet levende, tross en symmetrisk komposisjon. På samme måte setter han det tredimensjonale opp mot det todimensjonale: En diagonal linje beveger seg innover i bildet og gir inntrykk av perspektiv og dybde, samtidig som flere av fargefeltene er helt flate. Dette gjør at selv om bildet er figurativt, og du helt tydelig ser hva det skal forestille (nemlig en skogsscene), er du også klar over at det er et maleri du ser på – og ikke noe annet. Et poeng som forsterkes av at du også kan se hvordan Munch har påført lerretet maling. Om du tar en nøyere kikk, vil du kunne skimte de tørkede oljefargene ligge der – det er slikt jeg liker. Når det gjelder motivet, har vi å gjøre med et landskapsbilde uten mennesker. Fotsporene i snøen lengst fremst i bildet vitner likevel om at det nylig har gått noen der. Hvem vet, kanskje var det kunstneren selv som tok seg en tur, før han stoppet opp for å betrakte landskapet bedre? Jeg kan nesten forestille meg at han sitter meditativt på en stubbe og bare ser. Det er nemlig den stemningen som bildet gir meg; ro, ro og atter ro. Du vet, den type ro som du bare finner ved å være helt alene ute i naturen uten en sjel å se. Den stillheten der. Ønsker dere alle en god mandagskveld videre!

Bacon til frokost

God morgen! Det har vært stille på bloggen en ukes tid nå. Forrige uke forsvant i et jafs med familiebesøk, barnehagetilvenning og felles bursdagsfeiring av våre to barn. Når formen i tillegg var skrantete både hos store og små, ble det ikke overskudd til så mye mer. Sånn er det iblant! Men nå er jeg tilbake, og byr på en salig blanding av Munch, performance art og skatter fra det gamle Mesopotamia denne uka, så følg med!

Men aller først: Du som følger meg på instagram fikk kanskje med deg at jeg startet uka med egg og bacon idag  – Francis Bacon vel og merke, den kontroversielle irske kunstneren, som var en av 1900-tallets aller fremste representanter for det figurative maleriet – og nok en favoritt hos meg. Bacons bilder er dristige, ekspressive og dystre, og består ofte av forvrengte og deformerte figurer plassert inn i låste rom. Ved flere anledninger ser det ut som at figurene skriker av ren desperasjon. Det er noe veldig marerittaktig ved hele Bacons univers. Han var opptatt av den menneskelige psyken, og ønsket å komme så langt inn i den som man bare kan komme. Gjennom maleriene sine forsøkte han å vise frem menneskets indre kamp og visualisere demonene som kan herje inni oss. Ergo de forvridde formene og mørke fargene… Man kan godt si at det er en stor grad av råhet hos Bacon: Han er ærlig og direkte, og tilslører ingenting: De desperate figurene i de stengte rommene er symboler på menneskets ensomhet og angst… Kanskje tung kost på en mandagsmorgen, men jeg tar sjansen. Her er noen bilder. Ønsker dere alle en fin ny uke og en god mandag!

thehumanfigureinmotion-woman-emptying-a-bowl-of-water-1965
“The human figure in motion: woman emptying a bowl of water”, 1965
Bacon 124
“Self Portrait”, 1969
lyingfigure1969
“Lying Figure”, 1969
Bacon, Francis, 1909-1992; Three Studies for Figures at the Base of a Crucifixion
“Three studies for figures at the base of a crucifixion”, 1944
fa20130328a1a
“Three studies of George Dyer”, 1969
francis-bacon-portrait-of-henrietta-moraes-on-a-blue-couch-1965-an-example-of
“Portrait of Henrietta Moraes on a Blue Couch”, 1965
fbe357-triptych-august-1972_72_thbsmaller
“Triptych – August 1972”, 1972
bacon_1965_three_studies_for_a_portrait_of_lucian_freud
“Three Studies of Lucian Freud”, 1969
crucif%201933
“Crucifixion”, 1933


Kilder
: Anthony Bond, “Francis Bacon: Five Decades”, Thames & Hudson, 2012