Sommerferie!

picasso-two-women-running-onthe-beach-1922.jpg
Pablo Picasso, Two Women Running On the Beach, 1922

Hei dere! Det har vært stille fra denne fronten en stund (så deilig!, har dere kanskje tenkt!!). Denne våren har virkelig bare flydd avgårde og dagene har forsvunnet i et jafs. Døgnet har ikke hatt nok timer, og det har vært vanskelig å finne tid til annet enn familie og jobb. Det har forsåvidt vært fint det – jeg liker at det skjer litt – men det har blitt så som så med bloggingen. Derimot har jeg passet på å få mine ukentlige påfyll med “kunstterapi”, som jeg kaller det. Sammen med løpeturene mine, er det noe som jeg rett og slett behøver for å ha energi til alt det andre som jeg skal gjøre. Aller helst skulle jeg ha vært innom et galleri eller museum hver dag, men det er det jo ikke alltid tid til. Mitt lille knep er derfor å ha en kunstbok på lur ved siden av senga. Om det ikke blir mer enn 10 minutter på kvelden etter at jeg har lagt meg, så synes jeg at det er en deilig måte å koble av på. Som regel blar jeg litt tilfeldig rundt i boka til jeg kommer til et bilde som fanger interessen min. Så blir jeg sittende å se litt på det; studere komposisjonen, fargene, formene… Jeg forsøker å forstå hva det er som gjør at jeg trekkes til nettopp det bildet. Det er det ikke alltid så enkelt å svare på, som regel har det noe med stemningen i bildet å gjøre; hvilke følelser det vekker i meg. Så leser jeg kanskje litt om bildet og om kunstneren – noe som alltid er interessant – men som ikke er noen “fasit” for meg. Det er min egen opplevelse som til syvende og sist bestemmer om jeg liker et kunstverk eller ikke.

Jeg opplever at mange i møte med kunsten, og kanskje særlig samtidskunsten, er litt redde for å stole på sin egen dømmekraft. Man tyr liksom litt til hva intelligente tekster av “ekspertene” sier. Jeg tenker at vi ikke skal være så redde for å tørre å mene noe selv, for i kunsten er det ikke et svar som er rett og et annet som er feil. Det er ikke matematikk og logikk, der du enten scorer full pott eller må ta testen om igjen. Kunst appellerer til sansene og følelsene våre. Om et bestemt bilde rører noe i deg, hvem kan si til deg at det er feil? Ingen. Det er jo som med musikk egentlig. Du vet at du liker en sang, men det er kanskje litt vanskelig å forklare hvorfor? Den bare fenger på en måte. Og du blir glad av den. Sånn er det med kunsten også – iallefall for meg.

Uansett, dette var en liten tankerekke fra meg her på morgenkvisten. Nå må jeg hive meg rundt og sette i gang med å pakke, for vet dere hva!?!?! Nå har jeg rett og slett fått SOMMERFERIE – og om et par dager reiser vi til Italia. Macen skal få være med, slik at jeg kan oppdatere dere litt på veien. Om det ikke blir tid til å skrive så mye, så skal jeg nå iallefall klare å dele noen bilder. Mitt kjære Italia, kunstlandet over alle kunstland  (til og med italienerne i seg selv er jo noen fargerike kunstverk!) – å, som jeg lengter! Det er ingen tvil om at jeg elsker det landet, så jeg tipper at vi høres derfra. Ha en fin søndag alle sammen!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s