Venezia

IMG_9879IMG_9881IMG_9880IMG_0003IMG_0023IMG_0026IMG_0031IMG_0007IMG_0019IMG_9798IMG_9811IMG_9898

IMG_9899
Rasheed Araeen, “Zero to Infinity”. Araeens kunstverk består av hundre kvadratiske kuber i ulike farger, som publikum inviteres til å flytte på og plassere som de vil. Kubene kan settes sammen i uendelige kombinasjoner, og ettersom de konstant endrer plass, vil Araeens kunstverk aldri se likt ut. Ideen bak dette er å bryte med den tradisjonelle måten vi er vant til å se kunst på, som er å observere, men ikke røre. Araeen ønsker å ta publikum med i den kreative prosessen. Et morsomt konsept og perfekt når du har med deg barn. Thumbs up!

IMG_9918

IMG_9909
Yorgos Sapountzis, “Sculptures Cannot Eat”
IMG_9941
Kunstneren Francis Upritchard lager figurative skulpturer med etniske og kulturelle referanser. Hun lar seg inspirere av tyske middelalderskulpturer i tre, og figurene hennes gir inntrykket av å selv være gjenstander fra en arkeologisk utgravning. I sin fantasi omskaper kunstneren derfor fortiden vår og våre tradisjoner. Målet hennes er å få oss til å tenke over betydningen som nåtiden spiller i vår oppfatning av gjenstandene som vi omgir oss med.

IMG_9934

IMG_9931
Michelle Stuart, “Earth Diptych”. Bildet over, fotografi fra verket “Ring of Fire” av samme kunstner. Stuart tar fotografier i svarthvite toner og sepiafarge, som hun setter sammen i store mosaikker, slik som du ser over. Hun tar bilder av ulike landskap, sjø og hav – og ønsker med det å vise oss naturens skjønnhet og poesi. Stuarts fotografier er utrolig vakre, og var noe av det jeg likte best i utstillingen.
IMG_9925
Erika Verzutti, “Turtle”
IMG_9923
Michel Blazy, utsnitt av verket “Collection de chaussures” der kunstneren har gjort om en mengde joggesko til potteplanter.
IMG_9951
Ernesto Neto, “Um Sagrado Lugar (A Sacred Place)” (over og under)

IMG_9959

IMG_9967
Younès Rahmoun, “Taqiya-Nor”, lysinstallasjon.

IMG_9969

IMG_9983
Sheila Hicks, “Escalade Beyond Chromatic Land”. Dette er en kunstner som er svært interessert i farger og fargepersepsjon. Dette verket består av en mengde store fiberballer i ulike farger som publikum kan få sette seg på, både for å hvile seg og for å gjøre kjennskap med materialet. Dette verket var plassert langt ut i utstillingen, akkurat når føttene begynte å kjennes litt tunge, men det fortsatt var en del igjen å se. Smart strategi!
IMG_9989
Claudia Fontes, “El Problema del Caballo / The Horse Problem” (over og under). Les mer her.

IMG_9988

Hei der, håper alle har hatt en fin helg! Det har vi. På lørdag tok vi en pause fra latmannslivet på stranda og forflyttet oss opp til Venezia for å ta en kikk på biennalen som står framme der frem til november. For deg som ikke henger helt med, så kan jeg forklare raskt at Veneziabiennalen er en stor samtidskunstutstilling som arrangeres annet hvert år (derav navnet “biennale” (“bi” betyr to, som du sikkert vet). Den ble grunnlagt i 1895 og er med det verdens eldste kunstbiennale. Programmet er mildt sagt omfattende, og det er umulig å få med seg alt på bare en dag. Så for vår del ble det kun den internasjonale utstillingen på Arsenale. Den andre hoveddelen, de nasjonale paviljongene i Giardiniparken, fikk vi dessverre ikke tid til å besøke. Vi hadde med oss datteren vår på 3,5 og ville bruke litt tid i byen også; se på kanaler og gondoler – noe hun selvsagt syntes var veldig spennende.

Det varmer derimot mitt mammahjerte at hun synes det er så gøy med samtidskunst. Utstillingen som vi så “Viva Arte Viva”, kuratert av Centre Pompidous Christine Macel, var stor og det tok sin tid å komme igjennom den. Men det var ingen problem i det hele tatt. Hun stokoste seg og lot seg begeistre av kunstverk med klare farger, lysinnstallasjoner og mer absurde ting, som sko med grønne planter voksende ut av seg osv. Jeg har en liten mistanke om at barn er mer åpne for det man ikke ved første øyekast forstår enn hva voksne er. Og for meg er det en herlig liten utfordring å ha henne med, for hun spør hele tiden “Hva er det, mamma?” “Hvorfor det, mamma?” – og jeg må innrømme at det ikke alltid er lett å ha et svar klart på direkten. Når jeg ser samtidskunst er jeg vant til å bruke mye tid på å lese og lete frem informasjon. Jeg strever hele tiden etter å forstå det jeg ser. Hva er det kunstneren har tenkt, hva er det verket betyr. Og jeg begynner å lete etter politiske og kunsthistoriske referanser – viktige, alvorlige ting. Gjennom datteren min blir jeg tvunget til å møte kunsten på en annen måte. Jeg må la bøker være bøker og har ikke tid til å lese tekst på veggene. Opplevelsen blir mye mer spontan. Og mens jeg forsøker å finne en mening, avbryter hun meg ofte og har svaret selv: “Det er ulven som er sulten”, “Det er mormor som baker brød”. Den store ovalformede skulpturen er en vannmelon. “Selvsagt er det det”, svarer jeg. “Hvorfor så jeg ikke det med en gang?”

Over noen bilder fra lørdag. Selv likte jeg veldig godt utstillingen – en oppvisning av menneskelig kreativitet, om du spør meg. Og Venezia er jo bare en drøm i seg selv. Ha en fin dag alle sammen!

Alle bilder: Private

2 thoughts on “Venezia

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s