When life gives you lemons

img_2147-e1535733955282.jpg“When life gives you lemons, make lemonade. Or go see an art show. You can buy lemonade at the store”

Å stå foran et kunstverk som dette av Jakob Weidemann, er rene terapien for meg. Pulsen senker seg mange hakk, og hjernen får en pause fra alle tanker om hva som må gjøres, hva som må huskes og hva som ikke må glemmes.

Den siste tiden har jeg fått en påminnelse om å ta meg flere slike friminutt. Det synes jeg at du også skal gjøre. Så kom deg på et museum i helgen, og bare nyt!

Med det kobler jeg av og tar helg. God helg!

Jakob Weidemann på Henie Onstad Kunstsenter

fullsizeoutput_2645

Da jeg var omtrent 10 år, var moren og tantene mine med i en konkurranse om å vinne et maleri av Jakob Weidemann. For å delta i konkurransen, fikk de hvert sitt trykk som de rammet inn og hang opp på veggen. Jeg kan huske at de voksne var opprømte, mens vi barna fleipet og sa at bildet så ut som «krusseduller». Vi mente at vi enkelt kunne male det samme selv.

Slike kommentarer til abstrakt kunst har du kanskje hørt før. Det er mange som foretrekker malerier om ser mest mulig virkelighetsnære ut. Denne oppfatningen tar utgangspunkt i et behov om å forstå det man ser. Og det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noe av det som gjør at jeg er så glad i kunst, er nettopp det at den ikke alltid må forstås. Det er ofte nok å bare oppleve den.

Og en stor opplevelse var det definitivt å besøke Jakob Weidemann utstillingen på Henie Onstad senteret for et par uker siden. Utstillingen tar for seg de ulike periodene i Weidemanns kunstnerskap, men fokuserer mest på hans mindre kjente arbeider. I kronologisk rekkefølge får vi være med Weidemann fra han var ung kunststudent i Bergen til han ble en gammel mann. Det er veldig spennende å se hvordan han gjennom karrieren eksperimenterte med så mange ulike uttrykk, og ikke minst å se en annen side av ham enn den vi kjenner fra før. De mange ulike uttrykkene til tross – Jakob Weidemann var overalt en stor kolorist – en fargenes mester – og det er nettopp de fantastiske fargespillene som slår deg når du går rundt i salene på Henie Onstad. Slår deg såpass mye at de nesten tar pusten fra deg. Hvem bryr seg om hva motivene skal forestille da?

Definitivt en must-see. Om du ikke har vært der enda, anbefaler jeg å ta turen i høst. Du har frem til 14. oktober på deg.

 

fullsizeoutput_26dbfullsizeoutput_26defullsizeoutput_26e1IMG_2124IMG_2138

Bilder: Privat

 

 

Sommer i kunsthistorien II

picasso

Hei der! Håper alt er bra, og at sommeren har vært fin så lang. Nå er vi tilbake i Norge etter fire herlige uker i Italia. Heldigvis skinner sola her også, og vi har nettopp nytt nok en varm helg i Oslo. Så deilig! Jeg er ikke helt klar for høsten enda, så jeg håper det fine været holder seg litt til. De siste to ukene har vi mer eller mindre tilbrakt på en strand, noe som gjorde at jeg fikk lyst til å lete frem noen strandbilder fra kunsthistorien. Jeg elsker blåfargen i Picasso’s “On the beach”, som dere ser over her. Bildet er malt i den kubistiske stilen, som Picasso og kunstnerkollega Georges Braque utviklet på starten av 1900-tallet. Kubistene brøt opp motivet, forenklet det, og satte det sammen igjen ved hjelp av geometriske former. Samtidig ville de vise alle sidene av en gjenstand samtidig, noe som resulterte i figurer som så fordreide og urealistiske ut. En stor inspirasjonskilde var afrikansk kunst. Selv er jeg veldig glad i kubistiske bilder. Man må ofte se på dem en stund før man forstår hva motivet skal fremstille. I en tid der vi haster fra det ene til det andre, og trykker “like” på bilder i sosiale medier uten knapt å se på dem, er det fint å bli tvunget til å stoppe opp litt iblant. Å virkelig ta seg tid til å se. Nå er kanskje ikke motivet i dette bildet så vanskelig å tyde; en ganske gjenkjennelig scene for de fleste med to personer på en strand. De er i ferd med å sette en en trebåt på vannet, mens en tredje person bader i vannet i bakgrunnen. Det kunne nesten ha vært oss denne sommeren, og helt sikkert veldig mange andre av dere også. For en sommer vi har hatt!