Black Week – part 1

E-2

Min veldig politiske Anti-Black Friday tegning: “Save money, buy nothing!”

Det er mange som mener mye om de ulike amerikanske tradisjonene som har gjort sitt inntog i Norge de siste årene. Selv er jeg glad i enhver anledning til å lage litt ekstra fuzz, så jeg synes egentlig bare at det er gøy. Jeg liker å kle ut barna mine på Halloween, og Valentine’s Day er en helt fantastisk anledning for mannen min å kjøpe en bukett roser til meg! Mange kritiske røster hevder at disse feiringene er blitt introdusert til Norge på kynisk vis av handelsstanden, noe som sikkert stemmer. Men man trenger jo ikke å handle inn hele Halloween-sortimentet til Nille bare fordi det er tilgjengelig. Man kommer veldig langt med å slenge et laken over hodet på barna. Vipps, så er de spøkelser de! Og om du synes de røde rosene i størrelse XXL, som dukker opp i alle blomsterbutikkene i februar, er litt vel dyre, så vil en hyggelig sms til en du er glad i på Valentine’s Day glede mottakeren like mye. Det er fullt mulig å gjøre litt ut av disse dagene uten å gå bananas i butikkene.

Derimot er det én amerikansk tradisjon som gjør meg aldri så lite uvel, og det er Black Friday, eller Black Week, som det visstnok har blitt til i år (hva blir det neste år, Black Month???) Herreminhattogjakkeogsko (!!!), hva skal vi med en dag (eller uke) som kun har til hensikt å få oss til å kjøpe en masse greier bare fordi det er på salg? Har vi ikke nok ting fra før? Denne dagen/uka representerer for meg noe av det mest usjarmerende med vestlig kultur. Kjøp og kast. Kjøp og kast. Vi kjøper en masse greier, også blir vi stresset, fordi vi omgir oss med for mye rot. Hva gjør vi da? Jo, vi kjøper bøker, som sier at vi må kaste ting for å føle oss bedre. Også gjør vi det, og det føles kanskje bedre en stund, men så fortsetter vi likevel å kjøpe en masse unyttige saker, som igjen blir til rot, og som må kastes igjen. Og slik fortsetter runddansen. På nettsidene til Naturvernforbundet, står det at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. 6,4 millioner tonn! Det er helt utrolig om du tenker etter. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast, og hvert år dør en rekke fugler, fisker og sjøpattedyr som en følge av plastsøppel. Det blir jo bare for dumt! Vi shopper helt uten å tenke, ender opp misfornøyde selv, og gjør en god innsats for å ødelegge den fine kloden vår i samme slengen. Erre mulig?!?! Jeg blir nesten helt svimmel av å tenke på det.

E-5

Denne tegningen er av en kvinne som er veldig oppgitt over menneskeheten. Inspirert av et maleri av den amerikanske kunstneren Franz Kline, som jeg liker veldig godt

Nå innser jeg at jeg nok høres noe moraliserende ut, men min usmak for dette er 100% basert på egne erfaringer. Du skjønner, jeg har en lang karriere av impulsiv shopping bak meg, og hadde lenge en tendens til å shoppe når jeg følte meg nedfor. Jeg lover deg at spontane innkjøp gir en glede som er veldig, veldig kortvarig. Først kommer skyldfølelsen over å ha brukt masse penger på noe man ikke trenger, og deretter irritasjonen over alle tingene som flyter over i skap og skuffer hjemme. I perioder der jeg har vært ekstra sliten og stresset, har jeg shoppet klær i et forsøk på å være litt ekstra “snill” mot meg selv. Men det hele har jo bare endt opp med et stappfullt klesskap og et febrilsk ryddesjau med et par Clas Ohlson poser i hendene. Mange av klærne jeg har kvittet meg med, har fortsatt hatt prislappen på. Totalt idioti og utrolig flaut! Sånn har jeg ikke lyst til å holde på lenger.

E-4

Slik ser det ut på bordet etter at jeg har sittet i et lengre jobbmøte. Ingen problem å tegne litt mens man sitter og diskuterer viktige ting med kollegane sine

Derfor kjører jeg på med min egen variant av Black Week i år. Jeg har en liten forkjærlighet for svart og hvitt, så rent fargemessig, passer denne uka meg bra. Planen er å oppdatere bloggen med ulike bilder i svart og hvitt, og forhåpentligvis inspirere til noe som betyr litt mer enn bare å løpe i butikker. Idag kjente jeg meg litt stresset på jobb. Det var en slik dag der jeg fort kunne ha løpt innom en butikk på vei hjem. Men nei, nok med det der. Ikke har jeg egentlig råd, og ikke behøver jeg noe mer heller. Istedenfor valgte jeg noe som alltid har gjort meg glad. Nemlig noe så enkelt som å tegne! Frem med penn og papir og bare la pennen gjøre som den vil. Det høres sikkert rart ut, men å sitte og rable ned noen svarte streker på et hvitt papir er ekte terapi for meg. Det beste med denne interessen er at den kan praktiseres når som helst og hvor som helst, også mens man jobber! Noen gamle papirer på kontoret fikk noen kruseduller på seg under et møte idag, og da jeg trengte en pause fra dataen, fikk whiteboardet en liten makeover.

buddha

Sånn kan det fort gå når jeg trenger en pause fra dataen. Et whiteboard er et perfekt lerret og veldig morsomt å leke seg med for den som er av den kreative typen, og til tider føler seg noe småfrustrert i en kontorjobb. Burde gå bra  på de fleste arbeidsplasser, så lenge du holder deg unna karikaturer av sjefen naturligvis

Som alltid kom jeg i godt humør av å være litt kreativ, og Herr Buddha falt i smak blant kollegaene mine også. Hva gjør deg glad? Sett av litt tid til å gjøre det denne uka da,  istedenfor å stresse så mye med de der Black Week tilbudene overalt.