Harald Sohlberg på Nasjonalgalleriet

Harald Sohlberg på Nasjonalgalleriet

sohlberg.jpg
Fredag, og nok en helg står for døra. Er du i Oslo-området og lurer på hva du skal finne på? Da anbefaler jeg å ta turen innom Nasjonalgalleriet for å se utstillingen “Uendelige landskap”, en presentasjon av Harald Sohlbergs kunstnerskap. De fleste kjenner nok til Sohlberg som kunstneren bak “Vinternatt i Rondane”, ett av de mest kjente verkene i den norske kunsthistorien. Men Sohlbergs produksjon strekte seg selvsagt langt utover dette. Utstillingen på Nasjonalgalleriet stiller frem både kjente og mindre kjente bilder av den nyromantiske maleren. Felles for de alle er de sterke farge og stemningsfulle landskapene. Et vakkert lite avbrekk i hverdagen, og perfekt for gråe høstdager! Les mer om utstillingen her.

Jakob Weidemann på Henie Onstad Kunstsenter

fullsizeoutput_2645

Da jeg var omtrent 10 år, var moren og tantene mine med i en konkurranse om å vinne et maleri av Jakob Weidemann. For å delta i konkurransen, fikk de hvert sitt trykk som de rammet inn og hang opp på veggen. Jeg kan huske at de voksne var opprømte, mens vi barna fleipet og sa at bildet så ut som «krusseduller». Vi mente at vi enkelt kunne male det samme selv.

Slike kommentarer til abstrakt kunst har du kanskje hørt før. Det er mange som foretrekker malerier om ser mest mulig virkelighetsnære ut. Denne oppfatningen tar utgangspunkt i et behov om å forstå det man ser. Og det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noe av det som gjør at jeg er så glad i kunst, er nettopp det at den ikke alltid må forstås. Det er ofte nok å bare oppleve den.

Og en stor opplevelse var det definitivt å besøke Jakob Weidemann utstillingen på Henie Onstad senteret for et par uker siden. Utstillingen tar for seg de ulike periodene i Weidemanns kunstnerskap, men fokuserer mest på hans mindre kjente arbeider. I kronologisk rekkefølge får vi være med Weidemann fra han var ung kunststudent i Bergen til han ble en gammel mann. Det er veldig spennende å se hvordan han gjennom karrieren eksperimenterte med så mange ulike uttrykk, og ikke minst å se en annen side av ham enn den vi kjenner fra før. De mange ulike uttrykkene til tross – Jakob Weidemann var overalt en stor kolorist – en fargenes mester – og det er nettopp de fantastiske fargespillene som slår deg når du går rundt i salene på Henie Onstad. Slår deg såpass mye at de nesten tar pusten fra deg. Hvem bryr seg om hva motivene skal forestille da?

Definitivt en must-see. Om du ikke har vært der enda, anbefaler jeg å ta turen i høst. Du har frem til 14. oktober på deg.

 

fullsizeoutput_26dbfullsizeoutput_26defullsizeoutput_26e1IMG_2124IMG_2138

Bilder: Privat

 

 

Sommer i kunsthistorien II

picasso

Hei der! Håper alt er bra, og at sommeren har vært fin så lang. Nå er vi tilbake i Norge etter fire herlige uker i Italia. Heldigvis skinner sola her også, og vi har nettopp nytt nok en varm helg i Oslo. Så deilig! Jeg er ikke helt klar for høsten enda, så jeg håper det fine været holder seg litt til. De siste to ukene har vi mer eller mindre tilbrakt på en strand, noe som gjorde at jeg fikk lyst til å lete frem noen strandbilder fra kunsthistorien. Jeg elsker blåfargen i Picasso’s “On the beach”, som dere ser over her. Bildet er malt i den kubistiske stilen, som Picasso og kunstnerkollega Georges Braque utviklet på starten av 1900-tallet. Kubistene brøt opp motivet, forenklet det, og satte det sammen igjen ved hjelp av geometriske former. Samtidig ville de vise alle sidene av en gjenstand samtidig, noe som resulterte i figurer som så fordreide og urealistiske ut. En stor inspirasjonskilde var afrikansk kunst. Selv er jeg veldig glad i kubistiske bilder. Man må ofte se på dem en stund før man forstår hva motivet skal fremstille. I en tid der vi haster fra det ene til det andre, og trykker “like” på bilder i sosiale medier uten knapt å se på dem, er det fint å bli tvunget til å stoppe opp litt iblant. Å virkelig ta seg tid til å se. Nå er kanskje ikke motivet i dette bildet så vanskelig å tyde; en ganske gjenkjennelig scene for de fleste med to personer på en strand. De er i ferd med å sette en en trebåt på vannet, mens en tredje person bader i vannet i bakgrunnen. Det kunne nesten ha vært oss denne sommeren, og helt sikkert veldig mange andre av dere også. For en sommer vi har hatt!

“Pariserne” på Lillehammer Kunstmuseum

“Pariserne” på Lillehammer Kunstmuseum

Hei der! Jeg håper dere alle har hatt en fin Sankthanshelg! Vi feiret med blomsterkrans i håret og barnedåp på Lillehammer. Tenk at vi var så heldige at sola kom tilbake også! Denne sommeren er nesten for god til å være sann! Jeg neier og bukker, og nyter hver solstråle med glede. Håper det varer langt ut i september!

Men det var egentlig ikke været jeg skulle skrive om her. På Lillehammer Kunstmuseum er det nemlig en veldig fin utstilling å se for tiden. “Pariserne” heter den,  og omfatter omtrent 150 verker av Per Krohg, Henrik Sørensen, Jean Heiberg og Axel Revold. Disse fire kunstnerne gikk alle i lære hos den franske mesteren Henri Matisse i Paris tidlig på 1900-tallet. Matisse skrev jeg om for noen uker siden – han var en av 1900-tallets mest berømte kunstnere, kjent for sin forenklede stil, preget av monotone fargeflater og sterke konturer. I tre år drev han malerskole i Paris, og cirka hundre kunstnere var innom. Fra Norge kom et tjuetall, og de meste kjente av disse var altså Krohg, Sørensen, Heiberg og Revold. Du kjenner sikkert til dem fra før. Alle de fire er berømte skikkelser i norsk kunsthistorie, og regnes som sentrale i innføringen av det modernistiske maleriet i Norge.

Utstillingen på Lillehammer viser både den direkte påvirkningen oppholdet ved Matisse-akademiet hadde på disse fire kunstnerne, men også hvordan hver og en av dem utviklet sitt kunstneriske uttrykk utover 1900-tallet. I 20-årene var de tilbake i Paris, og en del av det skandinaviske miljøet på Montparnasse. Felles for dem alle var at de lot seg inspirere av internasjonale trender i samtiden, og våget å være både innovative og radikale hva gjelder motiv og formspråk. En veldig morsom utstilling å besøke. Anbefales!

Oda

Christian_Krohg_-_Portrait_of_the_Painter_Oda_Krohg_50x62_mxo77w__40648.1486397021
Christian Krohg, “Malerinnen Oda Krohg”, 1888

Hei der! Håper alt er bra. Sommerværet har tatt seg en liten pause denne uka, men det var vel som forventet. Vi kan uansett ikke klage etter de fantastiske ukene vi har hatt! En stor fordel med å være glad i kunst, er da også at det blir mindre viktig med den sola. Regner det, er det bare å besøke et museum eller kunstgalleri! Å omgi seg med fager er den beste medisinen for grå dager, spør du meg.

Når jeg ikke har anledning til å se kunst “live” (sånn som idag) liker jeg å legge et kunstverk som skrivebordsbakgrunn på dataen. Idag falt valget på dette portrettet av Oda Krohg. Det ble malt av Christian Krohg i 1888, kun noen måneder før de to giftet seg. Jeg synes at det er så fint! De røde og blåe fargene står nydelig sammen, samtidig som Oda selv uttrykker sånn en herlig livsglede. Håret er utslått, og hun ser avslappet og glad ut, der hun står og smiler mot oss, eller snarere mot Herr Krohg selv – sin kommende ektemann. Litt romantikk kan man jo like sånn midt i uka!

Ettersom Oda Krogh var en del av bevegelsen Kristiania-bohemen, er dette maleriet i ettertiden ofte blitt betraktet som portrettet av “bohemprinsessen”. Som kvinne med en liberal livsstil på slutten av 1800-tallet, er det kanskje ikke merkelig at dette var noe som ble lagt merke til. Men Oda var mye mer enn som så! Som ektemannen Christian, var også hun en svært dyktig kunstner. Ta bare en titt på dette innlegget for eksempel. For meg er det Oda som har malt et av de vakreste maleriene i den norske kunsthistorien.

Ha en fin onsdag alle sammen!

God morgen!

claude
Claude Monet, “Matinée sur la Seine”, 1896-1897

Hei der! Håper helga har vært fin. Det har min! Som alltid kom mandagen litt for fort på, og jeg sitter med kaffekoppen og prøver å holde på helgefølelsen litt til. Snart, I have to get around and have made my children ready for kindergartens, but first I would just go inside to wish you a nice Monday with this beautiful picture by Claude Monet. Han var en mester til å fange de vakre øyeblikkene på lerretet. Jeg “Matinée sur la Seine” har han foreviget det stemningsfulle morgenlyset over elven Seinen. Helt magisk! La oss inspirere av Monet dere, og ikke glemme de små øyeblikkene også i vårt liv. That’s the one that really matters, is not it?

Ha en fin ny uke!

Solrike dager

Image result for matisse paintings
Henri Matisse, “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)”, 1905

Hei der! Flere enn meg som nyter det fine været for tiden? Jeg synes varmen er helt super, og skulle ønske hele sommeren kunne ha vært sånn. Ettersom jeg er fullt klar over at det kan bli både våtere og kjøligere igjen, nyter jeg derimot hvert minutt av sola så lenge vi har den.

Et maleri som oppsummerer den glade sommerfølelsen er for meg “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)” av franskmannen Henri Matisse. Sterke, varme farger og motivet av mennesker i omfavnelse og dans ute i det fri. Som tittelen også sier så fint, er dette en visuell forestilling av gleden over livet.  Og den gleden, den har også jeg kjent på de siste to ukene. Jeg tipper at jeg ikke er alene?

Matisse malte bildet i 1905, og det er kjent som et av modernismens banebrytende verker. Kanskje ikke så enkelt å forstå for oss idag, men da det først ble stilt ut, sjokkerte det publikum med sin flathet og klare farger. På den tiden var man fortsatt vant til at bilder skulle gjenspeile virkeligheten, og nærmest se ut som “fotografier”. Matisse satte heller det dekorative elementet i fokus. En stor inspirasjonskilde fant han i den japanske kunsten (Noen som så utstillingen på Nasjonalgalleriet for et par år siden?), og med det utfordret han vestlige etablerte normer om hva et maleri kunne være.

Nå skal jeg gå og hente barna mine i barnehagen, også skal vi gå å kjøpe oss en is. På en mandag, sier du? Spiller ingen rolle. Er det sommer, er det sommer! Vi høres!

The Fire That Consumes All Before It

Image result for Fifty Days at Iliam. The Fire that Consumes All before It
Cy Twombly, Fifty Days at Iliam: The Fire That Consumes All before It, 1978

Cy Twomblys malerier er så vakre at de gir meg gåsehud. Jeg elsker spesielt dette – The Fire That Consumes All Before It. Dette er mat rett til sjæla, dere! Kan stirre på det i evigheter.

Håper dere alle har en fin tirsdag 🙂

Endelig fredag

push-collageSå var det fredag igjen. Det som preget denne uka i kunst-Norge var nok Terje Brofos’ (Pushwagners) bortgang. Du har helt sikkert fått med deg nyheten allerede. Men jeg kom over dette minneordet på Fineart idag, som jeg anbefaler alle å lese dersom dere har litt ekstra tid i helga. En stor kunstner er gått bort. Må han hvilke i fred.

God helg til dere alle!

Here comes the sun

Georgia O’Keeffe, “Spring”

Hei der! Det begynner å bli en god stund siden jeg sist oppdaterte denne bloggen. Hva kan jeg si? Det har vært en ganske hektisk periode med veldig mye jobb, og den lille tiden jeg har hatt til overs har jeg valgt å bruke på familien min. For å være ærlig har det vært med litt bismak i munnen, for jeg liker virkelig å pusle med dette. Iblant må man derimot bare innse at dagen ikke har nok timer, uka ikke nok dager, og at man selv ikke strekker til overalt. Og denne vinteren – visst er den fin på mange sett – men den er også mørk og kald, og har det med å legge et lokk over energinivået mitt iallefall. Alt blir liksom litt mer strevsomt, og utover barn og jobb, er ofte det å lage den etterlengtede kaffekoppen et stort nok prosjekt. Ikke at det bare er negativt. Jeg synes faktisk det kan være litt godt å sette ned tempoet på vinteren også. Men når det gjelder Kunstsnakk, er det viktig for meg at det er et overskuddsprosjekt. Dette skal være mitt lille fristed, noe jeg gjør fordi jeg har lyst, og ikke fordi jeg må. Og dermed har det blitt litt så som så med oppdateringene en stund. Jeg har rett og slett ikke orket helt.

Derimot har jeg hele tiden tenkt at jeg visst skal skrive igjen – når lysten bare kommer tilbake. Og så idag, på vei til jobb, mens jeg sto og ventet på bussen, så merket jeg plutselig at den nakne, triste hekken på holdeplassen hadde blitt nydelig og grønn. Det var nesten så den smilte til meg der den sto og badet i de deilige solstrålene, og jeg bestemte meg for at ikveld – ikveld skal jeg oppdatere bloggen igjen. Så lite skal altså til. Litt varme, litt sol og noen grønne blader på en hekk, og alt som virket slitsomt blir gøy igjen. Er det flere som er i ferd med å komme ut av vinterdvalen? Har ikke den siste uka vært helt fantastisk?

Som ære til den etterlengtede våren, har jeg valgt å legge ut et vårbilde malt av Georgia O’Keeffee. “Spring” heter det, enkelt og greit, og se bare på de deilige fargene. De er jo bare til å bli glad av! Så til alle dere som har slitt dere gjennom vinteren og lurt på om våren noensinne kommer i år. Nå er vi her, dere – nå er vi igang! Jeg spår blå himmel og en stor skinnende sol i dagene og ukene som kommer. Så skal vi se om det ikke blir litt mer action på den bloggen her også. Med det ønsker jeg dere alle en riktig fin kveld, og en god ny uke i sola! En sang jeg har hørt mye på i det siste er denne. Here comes the sun, folkens!! Det er bare å fryde seg!