When life gives you lemons

img_2147-e1535733955282.jpg“When life gives you lemons, make lemonade. Or go see an art show. You can buy lemonade at the store”

Å stå foran et kunstverk som dette av Jakob Weidemann, er rene terapien for meg. Pulsen senker seg mange hakk, og hjernen får en pause fra alle tanker om hva som må gjøres, hva som må huskes og hva som ikke må glemmes.

Den siste tiden har jeg fått en påminnelse om å ta meg flere slike friminutt. Det synes jeg at du også skal gjøre. Så kom deg på et museum i helgen, og bare nyt!

Med det kobler jeg av og tar helg. God helg!

Jakob Weidemann på Henie Onstad Kunstsenter

fullsizeoutput_2645

Da jeg var omtrent 10 år, var moren og tantene mine med i en konkurranse om å vinne et maleri av Jakob Weidemann. For å delta i konkurransen, fikk de hvert sitt trykk som de rammet inn og hang opp på veggen. Jeg kan huske at de voksne var opprømte, mens vi barna fleipet og sa at bildet så ut som «krusseduller». Vi mente at vi enkelt kunne male det samme selv.

Slike kommentarer til abstrakt kunst har du kanskje hørt før. Det er mange som foretrekker malerier om ser mest mulig virkelighetsnære ut. Denne oppfatningen tar utgangspunkt i et behov om å forstå det man ser. Og det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noe av det som gjør at jeg er så glad i kunst, er nettopp det at den ikke alltid må forstås. Det er ofte nok å bare oppleve den.

Og en stor opplevelse var det definitivt å besøke Jakob Weidemann utstillingen på Henie Onstad senteret for et par uker siden. Utstillingen tar for seg de ulike periodene i Weidemanns kunstnerskap, men fokuserer mest på hans mindre kjente arbeider. I kronologisk rekkefølge får vi være med Weidemann fra han var ung kunststudent i Bergen til han ble en gammel mann. Det er veldig spennende å se hvordan han gjennom karrieren eksperimenterte med så mange ulike uttrykk, og ikke minst å se en annen side av ham enn den vi kjenner fra før. De mange ulike uttrykkene til tross – Jakob Weidemann var overalt en stor kolorist – en fargenes mester – og det er nettopp de fantastiske fargespillene som slår deg når du går rundt i salene på Henie Onstad. Slår deg såpass mye at de nesten tar pusten fra deg. Hvem bryr seg om hva motivene skal forestille da?

Definitivt en must-see. Om du ikke har vært der enda, anbefaler jeg å ta turen i høst. Du har frem til 14. oktober på deg.

 

fullsizeoutput_26dbfullsizeoutput_26defullsizeoutput_26e1IMG_2124IMG_2138

Bilder: Privat

 

 

Sommer i kunsthistorien II

picasso

Hei der! Håper alt er bra, og at sommeren har vært fin så lang. Nå er vi tilbake i Norge etter fire herlige uker i Italia. Heldigvis skinner sola her også, og vi har nettopp nytt nok en varm helg i Oslo. Så deilig! Jeg er ikke helt klar for høsten enda, så jeg håper det fine været holder seg litt til. De siste to ukene har vi mer eller mindre tilbrakt på en strand, noe som gjorde at jeg fikk lyst til å lete frem noen strandbilder fra kunsthistorien. Jeg elsker blåfargen i Picasso’s “On the beach”, som dere ser over her. Bildet er malt i den kubistiske stilen, som Picasso og kunstnerkollega Georges Braque utviklet på starten av 1900-tallet. Kubistene brøt opp motivet, forenklet det, og satte det sammen igjen ved hjelp av geometriske former. Samtidig ville de vise alle sidene av en gjenstand samtidig, noe som resulterte i figurer som så fordreide og urealistiske ut. En stor inspirasjonskilde var afrikansk kunst. Selv er jeg veldig glad i kubistiske bilder. Man må ofte se på dem en stund før man forstår hva motivet skal fremstille. I en tid der vi haster fra det ene til det andre, og trykker “like” på bilder i sosiale medier uten knapt å se på dem, er det fint å bli tvunget til å stoppe opp litt iblant. Å virkelig ta seg tid til å se. Nå er kanskje ikke motivet i dette bildet så vanskelig å tyde; en ganske gjenkjennelig scene for de fleste med to personer på en strand. De er i ferd med å sette en en trebåt på vannet, mens en tredje person bader i vannet i bakgrunnen. Det kunne nesten ha vært oss denne sommeren, og helt sikkert veldig mange andre av dere også. For en sommer vi har hatt!

Oda

Christian_Krohg_-_Portrait_of_the_Painter_Oda_Krohg_50x62_mxo77w__40648.1486397021
Christian Krohg, “Malerinnen Oda Krohg”, 1888

Hei der! Håper alt er bra. Sommerværet har tatt seg en liten pause denne uka, men det var vel som forventet. Vi kan uansett ikke klage etter de fantastiske ukene vi har hatt! En stor fordel med å være glad i kunst, er da også at det blir mindre viktig med den sola. Regner det, er det bare å besøke et museum eller kunstgalleri! Å omgi seg med fager er den beste medisinen for grå dager, spør du meg.

Når jeg ikke har anledning til å se kunst “live” (sånn som idag) liker jeg å legge et kunstverk som skrivebordsbakgrunn på dataen. Idag falt valget på dette portrettet av Oda Krohg. Det ble malt av Christian Krohg i 1888, kun noen måneder før de to giftet seg. Jeg synes at det er så fint! De røde og blåe fargene står nydelig sammen, samtidig som Oda selv uttrykker sånn en herlig livsglede. Håret er utslått, og hun ser avslappet og glad ut, der hun står og smiler mot oss, eller snarere mot Herr Krohg selv – sin kommende ektemann. Litt romantikk kan man jo like sånn midt i uka!

Ettersom Oda Krogh var en del av bevegelsen Kristiania-bohemen, er dette maleriet i ettertiden ofte blitt betraktet som portrettet av “bohemprinsessen”. Som kvinne med en liberal livsstil på slutten av 1800-tallet, er det kanskje ikke merkelig at dette var noe som ble lagt merke til. Men Oda var mye mer enn som så! Som ektemannen Christian, var også hun en svært dyktig kunstner. Ta bare en titt på dette innlegget for eksempel. For meg er det Oda som har malt et av de vakreste maleriene i den norske kunsthistorien.

Ha en fin onsdag alle sammen!

God morgen!

claude
Claude Monet, “Matinée sur la Seine”, 1896-1897

Hei der! Håper helga har vært fin. Det har min! Som alltid kom mandagen litt for fort på, og jeg sitter med kaffekoppen og prøver å holde på helgefølelsen litt til. Snart, I have to get around and have made my children ready for kindergartens, but first I would just go inside to wish you a nice Monday with this beautiful picture by Claude Monet. Han var en mester til å fange de vakre øyeblikkene på lerretet. Jeg “Matinée sur la Seine” har han foreviget det stemningsfulle morgenlyset over elven Seinen. Helt magisk! La oss inspirere av Monet dere, og ikke glemme de små øyeblikkene også i vårt liv. That’s the one that really matters, is not it?

Ha en fin ny uke!

Solrike dager

Image result for matisse paintings
Henri Matisse, “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)”, 1905

Hei der! Flere enn meg som nyter det fine været for tiden? Jeg synes varmen er helt super, og skulle ønske hele sommeren kunne ha vært sånn. Ettersom jeg er fullt klar over at det kan bli både våtere og kjøligere igjen, nyter jeg derimot hvert minutt av sola så lenge vi har den.

Et maleri som oppsummerer den glade sommerfølelsen er for meg “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)” av franskmannen Henri Matisse. Sterke, varme farger og motivet av mennesker i omfavnelse og dans ute i det fri. Som tittelen også sier så fint, er dette en visuell forestilling av gleden over livet.  Og den gleden, den har også jeg kjent på de siste to ukene. Jeg tipper at jeg ikke er alene?

Matisse malte bildet i 1905, og det er kjent som et av modernismens banebrytende verker. Kanskje ikke så enkelt å forstå for oss idag, men da det først ble stilt ut, sjokkerte det publikum med sin flathet og klare farger. På den tiden var man fortsatt vant til at bilder skulle gjenspeile virkeligheten, og nærmest se ut som “fotografier”. Matisse satte heller det dekorative elementet i fokus. En stor inspirasjonskilde fant han i den japanske kunsten (Noen som så utstillingen på Nasjonalgalleriet for et par år siden?), og med det utfordret han vestlige etablerte normer om hva et maleri kunne være.

Nå skal jeg gå og hente barna mine i barnehagen, også skal vi gå å kjøpe oss en is. På en mandag, sier du? Spiller ingen rolle. Er det sommer, er det sommer! Vi høres!

The Fire That Consumes All Before It

Image result for Fifty Days at Iliam. The Fire that Consumes All before It
Cy Twombly, Fifty Days at Iliam: The Fire That Consumes All before It, 1978

Cy Twomblys malerier er så vakre at de gir meg gåsehud. Jeg elsker spesielt dette – The Fire That Consumes All Before It. Dette er mat rett til sjæla, dere! Kan stirre på det i evigheter.

Håper dere alle har en fin tirsdag 🙂

Endelig fredag

push-collageSå var det fredag igjen. Det som preget denne uka i kunst-Norge var nok Terje Brofos’ (Pushwagners) bortgang. Du har helt sikkert fått med deg nyheten allerede. Men jeg kom over dette minneordet på Fineart idag, som jeg anbefaler alle å lese dersom dere har litt ekstra tid i helga. En stor kunstner er gått bort. Må han hvilke i fred.

God helg til dere alle!