Sommer i kunsthistorien II

picasso

Hei der! Håper alt er bra, og at sommeren har vært fin så lang. Nå er vi tilbake i Norge etter fire herlige uker i Italia. Heldigvis skinner sola her også, og vi har nettopp nytt nok en varm helg i Oslo. Så deilig! Jeg er ikke helt klar for høsten enda, så jeg håper det fine været holder seg litt til. De siste to ukene har vi mer eller mindre tilbrakt på en strand, noe som gjorde at jeg fikk lyst til å lete frem noen strandbilder fra kunsthistorien. Jeg elsker blåfargen i Picasso’s “On the beach”, som dere ser over her. Bildet er malt i den kubistiske stilen, som Picasso og kunstnerkollega Georges Braque utviklet på starten av 1900-tallet. Kubistene brøt opp motivet, forenklet det, og satte det sammen igjen ved hjelp av geometriske former. Samtidig ville de vise alle sidene av en gjenstand samtidig, noe som resulterte i figurer som så fordreide og urealistiske ut. En stor inspirasjonskilde var afrikansk kunst. Selv er jeg veldig glad i kubistiske bilder. Man må ofte se på dem en stund før man forstår hva motivet skal fremstille. I en tid der vi haster fra det ene til det andre, og trykker “like” på bilder i sosiale medier uten knapt å se på dem, er det fint å bli tvunget til å stoppe opp litt iblant. Å virkelig ta seg tid til å se. Nå er kanskje ikke motivet i dette bildet så vanskelig å tyde; en ganske gjenkjennelig scene for de fleste med to personer på en strand. De er i ferd med å sette en en trebåt på vannet, mens en tredje person bader i vannet i bakgrunnen. Det kunne nesten ha vært oss denne sommeren, og helt sikkert veldig mange andre av dere også. For en sommer vi har hatt!

Bildedagbok fra Piemonte: La Morra

Bildedagbok fra Piemonte: La Morra

fullsizeoutput_256a

fullsizeoutput_25d7

fullsizeoutput_2568

fullsizeoutput_256c

fullsizeoutput_2570

fullsizeoutput_2573

fullsizeoutput_25d9

La Morra er både en landsby og en kommune, som er kjent for produksjonen av barolo. Landsbyen ligger idyllisk til på toppen av en ås og kan skryte av å ha en av de vakreste utsiktene i Langhe-distriktet. La Morra er en populær landsby blant turister, da det finnes mange overnattingssteder, restauranter, vinbarer og delikatessebutikker her. Det er også en hyggelig liten by å traske rundt i med små søte gater og vakker arkitektur. Vi kom også over en en fin liten kunstutstilling i en vinkjeller, bestående av en rekke malerier med motivet vin.

“Pariserne” på Lillehammer Kunstmuseum

“Pariserne” på Lillehammer Kunstmuseum

Hei der! Jeg håper dere alle har hatt en fin Sankthanshelg! Vi feiret med blomsterkrans i håret og barnedåp på Lillehammer. Tenk at vi var så heldige at sola kom tilbake også! Denne sommeren er nesten for god til å være sann! Jeg neier og bukker, og nyter hver solstråle med glede. Håper det varer langt ut i september!

Men det var egentlig ikke været jeg skulle skrive om her. På Lillehammer Kunstmuseum er det nemlig en veldig fin utstilling å se for tiden. “Pariserne” heter den,  og omfatter omtrent 150 verker av Per Krohg, Henrik Sørensen, Jean Heiberg og Axel Revold. Disse fire kunstnerne gikk alle i lære hos den franske mesteren Henri Matisse i Paris tidlig på 1900-tallet. Matisse skrev jeg om for noen uker siden – han var en av 1900-tallets mest berømte kunstnere, kjent for sin forenklede stil, preget av monotone fargeflater og sterke konturer. I tre år drev han malerskole i Paris, og cirka hundre kunstnere var innom. Fra Norge kom et tjuetall, og de meste kjente av disse var altså Krohg, Sørensen, Heiberg og Revold. Du kjenner sikkert til dem fra før. Alle de fire er berømte skikkelser i norsk kunsthistorie, og regnes som sentrale i innføringen av det modernistiske maleriet i Norge.

Utstillingen på Lillehammer viser både den direkte påvirkningen oppholdet ved Matisse-akademiet hadde på disse fire kunstnerne, men også hvordan hver og en av dem utviklet sitt kunstneriske uttrykk utover 1900-tallet. I 20-årene var de tilbake i Paris, og en del av det skandinaviske miljøet på Montparnasse. Felles for dem alle var at de lot seg inspirere av internasjonale trender i samtiden, og våget å være både innovative og radikale hva gjelder motiv og formspråk. En veldig morsom utstilling å besøke. Anbefales!

Oda

Christian_Krohg_-_Portrait_of_the_Painter_Oda_Krohg_50x62_mxo77w__40648.1486397021
Christian Krohg, “Malerinnen Oda Krohg”, 1888

Hei der! Håper alt er bra. Sommerværet har tatt seg en liten pause denne uka, men det var vel som forventet. Vi kan uansett ikke klage etter de fantastiske ukene vi har hatt! En stor fordel med å være glad i kunst, er da også at det blir mindre viktig med den sola. Regner det, er det bare å besøke et museum eller kunstgalleri! Å omgi seg med fager er den beste medisinen for grå dager, spør du meg.

Når jeg ikke har anledning til å se kunst “live” (sånn som idag) liker jeg å legge et kunstverk som skrivebordsbakgrunn på dataen. Idag falt valget på dette portrettet av Oda Krohg. Det ble malt av Christian Krohg i 1888, kun noen måneder før de to giftet seg. Jeg synes at det er så fint! De røde og blåe fargene står nydelig sammen, samtidig som Oda selv uttrykker sånn en herlig livsglede. Håret er utslått, og hun ser avslappet og glad ut, der hun står og smiler mot oss, eller snarere mot Herr Krohg selv – sin kommende ektemann. Litt romantikk kan man jo like sånn midt i uka!

Ettersom Oda Krogh var en del av bevegelsen Kristiania-bohemen, er dette maleriet i ettertiden ofte blitt betraktet som portrettet av “bohemprinsessen”. Som kvinne med en liberal livsstil på slutten av 1800-tallet, er det kanskje ikke merkelig at dette var noe som ble lagt merke til. Men Oda var mye mer enn som så! Som ektemannen Christian, var også hun en svært dyktig kunstner. Ta bare en titt på dette innlegget for eksempel. For meg er det Oda som har malt et av de vakreste maleriene i den norske kunsthistorien.

Ha en fin onsdag alle sammen!

Solrike dager

Image result for matisse paintings
Henri Matisse, “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)”, 1905

Hei der! Flere enn meg som nyter det fine været for tiden? Jeg synes varmen er helt super, og skulle ønske hele sommeren kunne ha vært sånn. Ettersom jeg er fullt klar over at det kan bli både våtere og kjøligere igjen, nyter jeg derimot hvert minutt av sola så lenge vi har den.

Et maleri som oppsummerer den glade sommerfølelsen er for meg “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)” av franskmannen Henri Matisse. Sterke, varme farger og motivet av mennesker i omfavnelse og dans ute i det fri. Som tittelen også sier så fint, er dette en visuell forestilling av gleden over livet.  Og den gleden, den har også jeg kjent på de siste to ukene. Jeg tipper at jeg ikke er alene?

Matisse malte bildet i 1905, og det er kjent som et av modernismens banebrytende verker. Kanskje ikke så enkelt å forstå for oss idag, men da det først ble stilt ut, sjokkerte det publikum med sin flathet og klare farger. På den tiden var man fortsatt vant til at bilder skulle gjenspeile virkeligheten, og nærmest se ut som “fotografier”. Matisse satte heller det dekorative elementet i fokus. En stor inspirasjonskilde fant han i den japanske kunsten (Noen som så utstillingen på Nasjonalgalleriet for et par år siden?), og med det utfordret han vestlige etablerte normer om hva et maleri kunne være.

Nå skal jeg gå og hente barna mine i barnehagen, også skal vi gå å kjøpe oss en is. På en mandag, sier du? Spiller ingen rolle. Er det sommer, er det sommer! Vi høres!

Basquiat i London

Jean-Michel_Basquiat_4
'Dustheads'

Må si at jeg ble sugen på en London-tur når jeg så at det åpner en stor utstilling med Jean-Michel Basquiat der senere i høst! Jeg er stor fan av Basquiat. Synes maleriene hans er utrolig heftige, samtidig som hans liv og kunstnerskap er en fascinasjon i seg selv. Basquiat var nemlig blant de første afroamerikanske kunstnerne som ble tatt inn i varmen av kunstinstitusjonen i USA. Han gjorde seg kjent som graffiti-kunstner på 70-tallet, men fikk sitt virkelige kunstneriske gjennombrudd på 80-tallet, med flere soloutstillinger på gallerier og museer både i USA og internasjonalt. Han var en sentral del av kunstscenen på Manhattan og regnes som en av de viktigste kunstnerne innenfor nyekspresjonismen. Han blandet tekst og ord i maleriene sine og tok opp temaer som rasisme og urettferdighet i samfunnet. Noe av grunnen til at bildene hans ble så populære er at de i så sterk grad uttrykker det sinnet og den sårbarheten som han selv kjente på.

slide_271436_1913998_free
Jean-Michel-Basquiat-Obnoxious-Liberals.-1982-865x577

I 1983 ble Basquiat kjent med sitt store forbilde Andy Warhol og de to samarbeidet tett fram til Warhols død i 1987. Etter det begynte ting å gå nedover for ham, og han døde året etter av en overdose heroin, bare 27 år gammel. Siden den gang har derimot interessen for hans kunst bare vokst og vokst, og tidligere i år ble ett av hans malerier solgt for svimlende 110,5 millioner dollar på Sotheby’s i New York. Det er det dyreste kunstverket solgt av en amerikansk kunstner noensinne, og Basquiat tok med det selskap av en liten eksklusiv klubb kunstnere hvis kunstverk er blitt solgt for over 100 millioner dollar. Andre medlemmer i den klubben er kunstnere som Pablo Picasso, Francis Bacon og Alberto Giacometti, noe jeg tror sier sitt.

Så om du skal til London i høst, ta turen innom Barbican Art Gallery for å få med deg det som jeg påstår er en must see utstilling i høst! Les mer om den her.