Solrike dager

Image result for matisse paintings
Henri Matisse, “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)”, 1905

Hei der! Flere enn meg som nyter det fine været for tiden? Jeg synes varmen er helt super, og skulle ønske hele sommeren kunne ha vært sånn. Ettersom jeg er fullt klar over at det kan bli både våtere og kjøligere igjen, nyter jeg derimot hvert minutt av sola så lenge vi har den.

Et maleri som oppsummerer den glade sommerfølelsen er for meg “Le Bonheur de Vivre (Joy of Life)” av franskmannen Henri Matisse. Sterke, varme farger og motivet av mennesker i omfavnelse og dans ute i det fri. Som tittelen også sier så fint, er dette en visuell forestilling av gleden over livet.  Og den gleden, den har også jeg kjent på de siste to ukene. Jeg tipper at jeg ikke er alene?

Matisse malte bildet i 1905, og det er kjent som et av modernismens banebrytende verker. Kanskje ikke så enkelt å forstå for oss idag, men da det først ble stilt ut, sjokkerte det publikum med sin flathet og klare farger. På den tiden var man fortsatt vant til at bilder skulle gjenspeile virkeligheten, og nærmest se ut som “fotografier”. Matisse satte heller det dekorative elementet i fokus. En stor inspirasjonskilde fant han i den japanske kunsten (Noen som så utstillingen på Nasjonalgalleriet for et par år siden?), og med det utfordret han vestlige etablerte normer om hva et maleri kunne være.

Nå skal jeg gå og hente barna mine i barnehagen, også skal vi gå å kjøpe oss en is. På en mandag, sier du? Spiller ingen rolle. Er det sommer, er det sommer! Vi høres!

Sommer i kunsthistorien

Sommer i kunsthistorien

Flere enn meg som har funnet hvilepulsen og forsvunnet godt inn i feriebobla nå? Noe av det beste med å ha fri for meg er at jeg har tid til å gjøre et dypdykk ned i gamle kunstbøker og utstillingskataloger (ja, jeg er ganske nerdete av meg, men nei, jeg bruker ikke briller. Tipper du så for deg det nå.. ikke det at det er noe galt med briller forsåvidt, jeg kjenner mange bra folk med briller jeg altså. Men jeg bruker dem altså ikke.) Uansett, det er gøtt med fri, gøttar en prim som storebror bruker å si (men er egentlig prim noe godt? Det kan vel diskuteres…) og jeg liker å bruke tiden på sånt jeg vanligvis ikke rekker å gjøre. Nå er forsåvidt også dette bare halvveis sant, for med to små barn som skal underholdes dagen lang, er det jo som regel ikke tid noe annet. Men jeg forsøker nå, og innimellom hender det at de leker rolig sammen en liten stund, og da kan jeg dra frem bøkene og forsvinne inn i kunstens verden. Hurra!

Ettersom vi lever latmannslivet på stranda om dagen, fikk jeg det for meg at jeg skulle finne frem de beste strandbildene fra kunsthistorien. Det å chille på stranda om sommeren er nemlig ikke noe nytt i våre dager må du tro. Kunsthistorien gir oss en rekke eksempler på det. Ikke så overraskende var det en del å finne hos impresjonistene. Ikke bare likte de å male ute, men de likte også dagslys, og flere av dem likte å male kvinner. Så hva kunne vel være et bedre valg enn å male nettopp en vakker kvinne ute i sollyset på en strand? Ikke mye selvsagt. Her er et eksempel som jeg synes var fint: “Camille assise à la plage de Trouville” av Claude Monet. Bildet er en portrett av hans kone på en strand i Normandie. Herlig lyst og med de blåtonene som ofte går igjen i Monets kunst. Med båtene og sjøen i bakgrunnen er jo også stemningen helt på topp. Jeg må nok derimot si at jeg ikke ser like elegant ut der jeg henger rundt på stranda om dagen. Disse 1800-talls fruene hadde virkelig kontroll på stilen, det skal de ha. Ha en fin mandag alle sammen!