Frida Kahlo på Palazzo Albergati i Bologna

frida-6
Nickolas Muray, “Portrait of Frida Kahlo”, 1939

Dere, da jeg kom til Italia og oppdaget at det var en Frida Kahlo utstilling å se i Bologna, var det som en ekstra julaften for meg! Om du har fulgt bloggen min en stund nå, har du kanskje fått med deg at jeg har en forkjærlighet for kvinnelige kunstnere. Ikke bare fordi kunsthistorien har hatt en tendens til å sette kvinnene i skyggen av mennene, men også fordi det gjerne gjemmer seg sterke og fascinerende livshistorier bak de kvinnelige kunstnerne. Med det mener jeg selvsagt ikke at mannlige kunstnere er kjedelige å studere, men det er ikke til å komme bort ifra at det å være kvinne og kunstner opp gjennom historien ikke bare har vært lett. De har måttet kjempe med oddsene mot seg, og derfor synes jeg det er ekstra inspirerende og beundringsverdig å lese om livene deres. Ta Frida Kahlo for eksempel – hun ble utsatt for en alvorlig trafikkulykke i tenårene, og slet resten av livet med skadene som hun pådro seg i den. På tross av dette endte hun opp med å bli en av 1900-tallets mest berømte kunstnere og internasjonal kultfigur kjent langt utenfor kunstsfærens grenser. Mens hun levde, kom hun på mange måter i skyggen av sin ektemann, den store meksikanske maleren Diego Rivera, mens hennes berømmelse i ettertiden har oversteget hans.

self-portrait-as-a-tehuana-1943
Frida Kahlo, “Selfportrait as a Tehuana (Diego on My mind), 1943

Utstillingen i Bologna tar derimot utgangspunkt i den berømte Gelman-samlingen og forteller historien bak den. Jacques Gelman var en russisk jøde og filmskaper, som rett før andre verdenskrig flyktet til Mexico der han traff tjekkiske Natasha Zahalkaha, som han giftet seg med. Da Diego Rivera malte Natashas portrett, ble det starten på en stor samlervirksomhet, og ekteparet endte opp med å bli beskyttere av meksikansk kunst. Alle verkene i utstillingen er altså hentet fra Gelmans samling. Forutenom verk av Frida Kahlo og Diego Rivera, er andre meksikanske kunstnere fra tiden representert, deriblant Rufino Tamayo, María Izquierdo, David Alfaro Siqueiros og Ángel Zárraga. Frida er derimot utstillingens store stjerne, og har fått en hel etasje viet til seg. Diego Rivera og de andre kunstnerne vises i etasjen under. Utstillingen starter også der, men disse rommene føles mer som en oppvarming til høydepunktet som skal komme, nemlig Frida-delen i overetasjen. Noe som er påfallende i utstillingen er at Diegos rolle på mange måter er redusert til Fridas ektemann, på tross av den berømte kunstneren han var. Det er kanskje tidens ironi, tenker jeg –  den gang de levde var det motsatt, nå er det blitt slik.

portrait-of-natasha-gelman-1943
Frida Kahlo, “Portrait of Natasha Gelman”, 1943

For kjærlighetsforholdet deres blir viet mye oppmerksomhet – uten at Diego kommer særlig godt ifra det. Ekteskapet (eller ekteskapene må man vel si, for de var gift to ganger) fremstilles som noe sorgfullt for Frida. Det er kjent at Diego var utro mot henne (blant annet med Fridas egen søster!), og det første vi kan lese i utstillingskatalogen er et sitat av Frida selv, der hun sier at hennes to ulykker i livet var trafikkulykken som nesten kostet henne livet, og Diego. Og det er da også som “smertens kunstner” at Frida har blitt berømt. De fleste tekster om kunstneren drar fram dette poenget. Hun levde et liv med mye lidelse, smerte på både fysisk og psykisk plan, som hun visualiserte i maleriene sine. Også utstillingen i Bologna orienterer seg hovedsakelig rundt dette temaet. I en presentasjon av Frida Kahlo kommer man selvsagt ikke bort ifra dette aspektet, men det hadde vært interessant med en utstilling som ga oss andre perspektiver utover dette også. Mitt inntrykk er at selv om livet hennes var preget av mye vondt, var det også glede, varme og lidenskap der. Ikke minst kommer det siste frem i fotografiene av henne og Diego i politiske demonstrasjoner. De var begge to aktive medlemmer av kommunistpartiet – og det er faktisk påstått at Frida hadde en kort affære til den sovjetiske lederen Lev Trotskij.

kahlo.jpg
Frida Kahlo, “The Love Embrace of the Universe, The Earth (Mexico), Myself, Diego and Señor Xólot!, 1949

Men for å komme til høydepunktet i denne utstillingen, som for meg definitivt var Fridas selvportretter- så flotte og mektige i seg selv at det ikke spiller noen rolle hvilken kontekst en kurator har plassert dem i. Bildene henger der på veggen som vakre, mystiske og fargerike gåter. Det flotteste verket de hadde med var uten tvil “The Love Embrace of the Universe, The Earth (Mexico), Myself, Diego and Señor Xólot!”(se over). I dette bildet fremstiller Frida seg selv som Moder Jord og hele hennes liv har fått plass innenfor de fire billedrammene. I sitt fang holder hun Diego, hennes ektemann, som både elsket og bedro henne på samme tid. Han er hennes kjærlighet, men også hennes smerte. Hun holder ham som en baby, en baby hun lengtet etter, men på grunn av den grufulle trafikkulykken aldri kunne få. Det blir et uttrykk for hennes drømmer – og sorger. En kvinneskikkelse holder så sine hender rundt Frida igjen. Det kommer melk ut av hennes nakne bryst og trær og kaktusplanter vokser ut av henne. Hun er et symbol på moderlandet, på Mexico, det land som kunstneren tilhører. Bak henne igjen skimter vi universets tosidede ansikt, der kontrasten mellom det lyse (dagen) og det mørke (natten) er satt opp mot hverandre. Universet holder sine hender rundt Mexico, og slik forenes alle bitene inn i en sirkel av omfavnelser; The Love Embrace of the Universe – eller (enda finere) på spansk El Abrazo de Amor de el Universo. Jeg synes at bildet er rørende vakkert, og er blant de kunstverkene som jeg liker aller best. Andre kjente verk som “Self Portrait as a Tehuana” fra 1943 (se helt øverst) og “Me and My Doll” fra 1937 (se helt nederst) var også med i utstillingen.

Ved siden av Fridas malerier består utstillingen av en mengde fotografier og videoer av henne (Den 3-år gamle datteren min ble helt oppslukt av en video av Frida der hun putter blomster i håret). Noe annet jeg likte var var en gjenskapning av Fridas rom som de hadde satt opp. Likheten fra fotografier av det virkelige rommet var slående. En annen sal igjen var dedikert til mote, signert flere av nåtidens mest berømte designere, som alle har latt seg inspirere av Frida Kahlos karakteristiske, meksikanske stil. Fargene i disse antrekkene var fantastiske; sterke, kontrastfulle og lidenskapelige – akkurat som kvinnen selv. Jeg kunne ha fortsatt å skrive som du forstår, men dette innlegget har allerede blitt altfor langt. Men med Frida Kahlo fikk definitivt kunståret 2017 best mulig start for meg. Hvilke utstillinger drømmer du om å se i år?

frida-meandmydoll
Frida Kahlo, “Me and My Doll”, 1937

Bildedagbok IV

img_8719
Bologna
img_8698
Bologna
img_8707
Bologna
img_8748
Ferrara
img_8750
Ferrara
img_8725
Ferrara

Å, hvilken fin start på året vi har hatt; deilige dager i Italia med familie og venner. Vi har startet hver dag med en cappuccino i sola (strengt tatt innendørs, men en sol som skinner gjennom vinduet klokka 07.30 om morgenen var svært så etterlengtet for oss i disse dager!), før vi har satt kursen mot en eller annen by. Så har vi ruslet rundt i smale gater og smug, gått på marked og funnet oss en piazza der barna har kunnet springe fritt omkring. Vi har kost oss med firetimers familieluncher rundt lange bord, og definitivt spist altfor mye salame, pecorino, cappeletti og bistecca – og sikkert hundre ulike typer av panettone. Og vi har til og med klart å gjennomføre siesta på hele familien om ettermiddagen, slik at vi har kunnet ta med oss barna ut på restaurant om kvelden, du vet, slik som italienerne gjør, og uten at det ender med bare skrik, som det har brukt å gjøre tidligere med våre barn som er vant til å legges klokka sju. Her kommer enda noen bilder fra ferien vår, denne gangen fra Bologna og Ferrara; sistnevnte en by jeg definitivt anbefaler alle å besøke om dere skulle befinne dere i Emilia-Romagna regionen. En liten perle av en renessanseby, som er en del av verdensarvlisten til UNESCO. Nå er strengt tatt halve Italia på den listen, men allikevel – Ferrara er veldig fin. Ikke har turismen klart å ødelegge sjarmen dens enda heller, noe som iallefall er et stort pluss for meg. Det snakkes faktisk italiensk rundt deg, og for å gjøre deg forstått, må du kanskje prøve deg på noen italienske gloser og gester. Men det er jo bare moro, er det ikke? Ønsker dere alle en god kveld videre!

Bildedagbok fra Italia II

img_8574-pixlrimg_8583-pixlrimg_8575-pixlrimg_8568-pixlrimg_8590-pixlrJulekrybber er stort i Italia, du finner dem overalt – både offentlig og privat. Mange er store, med statuer i riktig menneskestørrelse. En av de mest kjente i Emilia Romagna-regionen, der vi befinner oss nå, er den flytende julekrybben i kystbyen Cesenatico, ca. 20 km nord for Rimini. Her har de plassert julekrybben i en båt på kanalen som går gjennom byens sentrum. I båtene rundt er det satt opp statuer av lokale fiskere som alle er på vei til krybben, og et lite steinkast fra kanalen finner du de hellige tre kongene som er på vei med kamelen sin. Et morsomt konsept, og statuene er så fine at jeg bare måtte dele noen bilder med dere.

Bildedagbok fra Italia I

img_8441img_8442img_8443img_8454img_8456-1img_8462img_8466img_8547img_8563img_8502

Hei og hopp! Jeg håper dere alle har hatt en fin romjul! Vi er for tiden hos svigers i Italia, og jeg tenkte det kunne være moro å dele noen bilder fra ferien vår her nede. Italia er jo den perfekte destinasjonen for alle kunstinteresserte, så kanskje dere får inspirasjon til nytt reisemål i 2017? Bildene over er alle fra Ravenna, en by berømt for sine tidlig kristne mosaikker. Jeg skrev om dem tidligere i år, og du finner det innlegget her. Håper den siste dagen i 2016 blir en god en for dere alle!

Ekebergparken

IMG_7065

IMG_6995
Louise Bourgeois, The Couple, 2003
IMG_6996
The Couple – sett nedenfra
IMG_7057
Damien Hirst, Anatomy of an Angel, 2008
IMG_7055
Anatomy of an Angel sett forfra
img_5543
Richard Hudson, Marilyn Monroe, 2002
IMG_7067
Salvador Dali, Vénus aux Tiroirs, 1936
IMG_7069
Gustav Vigeland, Mann og Kvinne, Adorasjon, 1908
IMG_7064
Sean Henry, Walking Woman, 2010

IMG_7033

Hei alle sammen! Håper dere har hatt en fin uke så langt. Her flyr dagene avgårde, og det er ikke til å tro at vi er godt igang med september allerede. Nå har vi bodd i Oslo i over ett år, og jeg skjønner ikke hvor tida har blitt av. Det føles virkelig som at det var igår, og ikke ifjor sommer, at vi satt i flyttebilen fra Stockholm. Men det var ikke det jeg ville prate om idag. Stikker egentlig bare innom for å legge ut noen bilder fra helgas utflukt til Ekebergparken. Du som følger meg på Instagram, har kanskje fått med deg at vi var der. Og jeg må si, det ble en veldig hyggelig dag! Natur og kunst i vakker forening, samt en husdyrpark til barna – parken har virkelig noe å tilby både store og små! Og når sola i tillegg gledet oss med sitt nærvær, ble dagen en suksess! Over ser dere noen bilder av skulpturene i parken. Med en forkjærlighet for Louise Bourgeois, var nok hennes statue “The Couple” min favoritt, men jeg må også si at Damien Hirsts “Anatomy of an Angel” er ganske kul. Og beliggenheten valgt for den, med nydelig utsikt over Oslofjorden, er jo helt strålende! I tillegg til de vist over på bildene, finner du skulpturer av Auguste Rodin, Pierre-Auguste Renoir, Sarah Lucas, Per Inge Bjørlo og mange andre kjente navn på Ekeberg. Det er faktisk ganske imponerende hva de har fått til. Et godt Oslotips med andre ord. Ha en fin lille lørdag alle sammen!

Bilder: Privat

 

Kunsthøsten 2016 

Sommeren er på hell, og imorgen går vi over i den første høstmåneden. Jeg er glad i sensommeren, synes nesten det er den fineste tida på året. Man kan plukke blåbær og villbringebær i skogen, og de første kantarellene dukker opp i butikken. Ferien er forsåvidt over, men tempoet er likevel nokså lavt overalt, for ingen har kommet ordentlig inn i rutinene enda. Været er fortsatt fint, men det begynner å bli kjøligere på morgenen, så da får man ta på seg en varm genser. Det er rart med det, men etter sommeren, føles det alltid så godt å ta på seg en god, myk ullgenser igjen, synes du ikke?

Noe annet som er så fint med denne tiden, er at man legger planer for høsten og så smått begynner å glede seg til alt som kommer. For min del innebærer det mitt livs første halvmaraton, barnedåp til et av mine fadderbarn, og, ikke minst, den første felles bursdagsfeiringen til mine to små.

Også er det selvsagt museene og galleriene da – de fleste av dem er i ferd med å forberede nye utstillinger nå. Jeg synes faktisk at høsten er den beste tida for kunst og kultur, jeg! Kanskje det har noe med været å gjøre? Regn og mørkere kvelder skaper en stemning som muligens gjør oss mer meditative enn vi er resten av året. Ikke vet jeg, men for meg er iallefall høsten tida for både kunstustillinger, konserter og de lengste romanene. Kanskje du synes jeg er veldig rar nå, men det er noe med det å gå rundt i et gammelt, ærverdig museumsbygg mens regnet trommer på vindusrutene. Kunstverkene blir liksom enda mer magiske da. Om du er enig med meg, og ser fram til nye kunstopplevelser i høst, har jeg samlet noen gode utstillingstips til deg. Høsten 2016 har mye spennende på agendaen. Her har du en liten oversikt over hva som skjer her i Norge, samt i noen andre europeiske byer. Håper du kan finne litt inspirasjon i den!

Oslo og omegn
MUNCHMUSEET. Munchmuseet fortsetter sin +Munch serie denne høsten. Fram til den 25. september kan du se den aktuelle utstillingen med Jasper Johns + Munch. I oktober bytter de ut Johns med den danske kunstneren Asger Jorn.

ASTRUPFEARNLEY: Astrup Fearnley museet blir værende i Los Angeles litt til. Alexis Israel sier takk for seg den 11. september, men ikke lenge etterpå (den 23.september for å være eksakt) åpner  “Los Angeles: A fiction”, en utstilling som tar et nærmere blik på kunst- og kulturscenen i byen som vi mest forbinder med Hollywood og kjendiskultur. Kan være interessant!

NASJONALMUSEET: På Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet har du fram til 16.oktober på deg å se den fantastiske Japanomania-utstillingen ( Her kan du lese hva jeg syntes om den). Museet for samtidskunst har også spennende ting på gang. Den 17. september åpner utstillingen “NORSK NATUR. Toril Johannessen og Tue Greenfort” som “presenterer kunstneriske refleksjoner rundt naturlige landskap og økosystemer”. Det handler om natur fra et filosofisk og kunstnerisk perspektiv, og utstillingen skal visstnok selv settes opp som et økosystem, der kunstverkene fungerer som individer som avhenger av hverandre. Verdt å utforske.

KUNSTNERNES HUS: Den årlige Høstutstillingen går av stabelen den 10.september og står framme til den 9.oktober. Dette er Norges største arena for samtidskunst og består av en rekke verk, av kjente og mindre kjente kunstnere, valgt ut av en jury. Denne er nesten et must for alle kunstintersserte, for her er det alltid mye spennende (og rart!) som dukker opp!

HENIE ONSTAD KUNSTSENTER: På Henie Onstad kan du fortsatt se Astrup-utstillingen fram til den 11.september. Noen dager etterpå åpner en utstilling med den norske kunstneren Lotte Konow Lund. Blant annet presenteres et prosjekt der hun har jobbet med innsatte på et kvinnefengsel og gitt undervisning til de innsatte der. Ser veldig spennende ut. Mer info her.

Bergen
KUNSTMUSEENE I BERGEN (KODE): I Bergen i høst har du muligheten til å lære mer om et kapittel i den norske historien, som iallefall var ukjent for meg. Den 28.september åpner nemlig utstillingen “Sølvskatten 1816” som tar for seg  hvordan innsamlingen av sølv (på dugnad og tvang) var med på å skape grunnkapitalen til Norges Bank i en tid med økonomisk krise på 1800-tallet. Sikkert kjekt å få med seg!

Trondheim
TRONDHEIMKUNSTMUSEUM: Den 11.september åpner en utstilling med den norske maleren Håkon Bleken på Trondheim Kunstmuseum. Denne utstillingen viser Bleken sammen med den såkalte Gruppe 5, et kunstnerisk fellesskap som Bleken selv var en del av.

Tromsø
NORDNORSK KUNSTMUSEUM: På Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø kan du fram til oktober se en utstilling med den norske kunstneren Kjell Varvin. Utstillingen består av utvalgte verker fra 1959 og fram til idag, samt installasjoner som er lagd i forbindelse med utstillingen. Mer her.

Lillehammer
LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM: Lillehammer Kunstmuseum viser en utstilling med den norske fotografen Hedevig Anker i høst. Med utgangspunkt i arkitektur og erfarte rom, tar Anker vakre og poetiske fotografier. Til denne utstillingen har hun i tillegg laget en serie fotografier fra Bjerkebæk, Sigrid Undsets forfatterhjem, som også ligger på Lillehammer. Spennende, og en fin fortsettelse på den flotte fotografiutstillingen de hadde i sommer.

Stockholm
FOTOGRAFISKA: På Fotografiska i Stockholm kan du se en ustilling med regissøren og fotografen Anton Corbijn i høst. Han er kjent for sine bilder av kjente musikere og musikkgrupper – burde være verdt turen.

MODERNAMUSEET: I  begynnelsen av september åpner utstillingen “Komparativ Vandalism” som handler om hvordan den danske kunstneren Asger Jorn jobbet med å lage en fotobok om nordisk folkekunst på slutten av 50-tallet. Bildene endte derimot opp i et stort fotoarkiv, og nå viser Moderna Museet dem i denne utstillingen.
I november åpner en utstilling med den tyske maleren Baselitz  som virker veldig spennende. Han var (som Richter) en av de kunstnerne på 60-tallet som jobbet med maleriet som medium og dermed var med på å “gjenoppdage” det. Baselitz var opptatt av tysk krigshistorie og malte dystre, melankolske bilder med utgangspunkt i soldatenes erfaringer fra slagmarken.

København
LOUISIANAKUNSTMUSEUM: Louise Bourgeois inntar Louisiana i oktober. Fransk-amerikanske Bourgeois er en fantastisk spennende kunstner som brukte kunsten til å bearbeide hendelser fra sitt eget liv. Særlig stor innvirkning på henne hadde oppdagelsen at hennes egen guvernante var elskerinnen til faren. Med en hyllest til moren, skapte hun sin kjente edderkoppskulptur og kalte den for Maman – et symbol på morens styrke. Jeg så en utstilling med Bourgeois på Moderna Museet i Stockholm for et par år siden og den var helt fantastisk. Så ta turen om du er i København i høst. Jeg lover deg ei mer spennende dame skal du lete lenge etter!

London
TATEMODERN: På Tate Modern i London finner du, ifølge meg, kanskje høstens mest spennende utstilling, nemlig Georgia o’Keffee. Hun er en av 1900-tallets mest sentrale kunstnere og en av verdens mest berømte kvinnelige kunstnere. Denne utstillingen stiller ut 100 malerier av henne som forsøker å gi et nytt perspektiv på hennes kunstnerskap. Hun er kjent for sine blomstermotiv, og en vanlige tolkning av dem (av mannlige kritikere) er at blomstene er bilder på vaginaer – og dermed en slags demonstrasjon av feministisk styrke. Kunstneren selv har hele tiden fornektet denne tolkningen, og utstillingen på Tate forsøker nå og sette maleriene i et annet lys (en spennende forhistorie der altså). Utstillingen varer fram til 30. oktober. Fram til 6. november kan du også se en utstilling med den indiske maleren “Bhupen Khakhar”, en av de viktigste kunstnerne i indisk samtidskunst. Virker også veldig spennende, så om du skal til London i høst, anbefaler jeg deg en tur til Tate!

Paris
CENTREPOMPIDOU: Den 21. september åpner Pompidou-senteret i Paris en stor utstilling med den belgiske surrealisten René Magritte. Denne skulle jeg veldig gjerne ha sett! Pompidou-senteret er helt rå på å sette opp utstillinger, og med en så fascinerende kunstner som Magritte, tror jeg at resultatet ikke kan bli noe annet enn veldig bra.  I november er det duket for Cy Twombly, den berømte amerikanske kunstneren kjent for sine store abstrakte verk.

MUSÉED’ORSAY: Om du er glad i 1800-talls kunst, er Musée d’Orsay stedet å dra. I september åpner de en utstilling som heter “The Spectacular Second Empire” som tar for seg fransk kunstliv i perioden 1852-1870. Utstillingen ser nærmere på selskapslivet og nøyeskulturen som vi gjerne forbinder med denne perioden, og ser på ulike faktorer som spilte inn i en tid da vår fundamentet for vår moderne kultur ble lagt. Mer her.

Berlin 
BERLINISCHEGALERIE-MUSEUMFÜRMODERNEKUNST: I Berlin i høst blir du invitert til å utforske nærmere dadaismens verden. Dadaisme var en kulturell bevegelse som oppsto rundt 1.verdenskrig, som hadde stor påvirkning på 1900-tallets kunst. Utstillingen i Berlin ser særlig på dadaistenes interesse for afrikansk kultur.