Munch Mandag: Selvportrett med sigarett

Munch-foto-Selvportrett-med-sigarett.jpg
Edvard Munch, Selvportrett med sigarett, 1895

Så var det mandag igjen, og juleferien nærmer seg med stormskritt! Jeg regner med at jeg ikke er alene om å glede meg til noen dager med fri. Det skal bli ordentlig godt å roe ned litt, selv om jeg egentlig er veldig glad i desember. Det er koselig med alt som skjer, men mye å huske på. Imorgen er det Lucia, og idag er det faktisk et aldri så lite Munch-jubileum. Visste dere det? For nøyaktig 153 år siden, på den 12. desember 1863, kom nemlig vår store maler til verden. Han ble født på Løten i Hedmark, men familien flyttet kort tid senere til Kristiania, der Munch og søsknene vokste opp. For å markere Munchs 153-årsdag, har jeg valgt ut “Selvportrett med sigarett” til denne ukas Munch Mandag. Synes faktisk at bildet passer anledningen godt. Et portrett av kunstneren selv er jo som seg hør og bør på bursdagen hans, samtidig som bildets mørke farger og svake belysning passer godt dagen før Lucia. Er du ikke enig?

I denne fremstillingen viser Munch seg som både en moderne og mystisk kunstner. Moderne på grunn av klærne og sigaretten naturligvis, men også mye på grunn av det fremtrende blikket. Jeg skal utdype hva jeg mener med det: På begynnelsen av 1860-tallet definerte den franske dikteren og kunstkritikeren Charles Baudelaire den moderne kunstneren i essayet Le Peintre de la Vie Moderne. Baudelaire skrev at den moderne tids kunstner var en flanør som slentret rundt i storbyens folkemengder og observerte livet rundt seg. Dette ga opphavet til forestillingen om kunstneren som en observatør på siden av samfunnet som skildret det han så. For meg er “Selvportrett med sigarett” en skildring av denne kunstneren som Baudelaire beskrev. Ta bare en titt på bildet over og se hvordan Munch sin kropp nærmest forsvinner inn i omgivelsene rundt. Fargene i klærne hans er de samme som i resten av bildet, og noen steder er det bare så vidt vi kan se hvor figuren stopper og omgivelsene starter. Konturene er nesten helt borte. Dette gir inntrykk av en person som skjuler seg, en person som holder seg i bakgrunnen vekk fra de andre. Lyset derimot faller rett på ansiktet hans, og fremhever øynene og blikket. Og blikket – det stirrer rett på oss. For meg blir dette derfor et bilde på kunstneren som forsvinner i mengden og observerer. Blikket er nesten så direkte at det er ubehagelig. Vi må liksom snu oss bort.

Men, ta nå så en titt på øynene hans igjen, for blikket i dette selvportrettet er bare så fascinerende. Første inntrykk er at han ser på oss, og ja, han gjør jo det – men når man studerer bildet nærmere, er det liksom som at han ikke ser på oss allikevel. Blikket er tomt. Du vet det der blikket du har når du sitter helt i din egen verden og tenker på noe. Øynene dine faller på noe uten at du egentlig vet på hva, for du ser ikke. Du er helt borte i dine egne tanker. Det blikket der får jeg assosiasjoner til her. Munchs blikk er et tomt blikk, et innovervendt blikk. Og da er det plutselig som at han ikke er helt tilstede og noe særlig interessert i oss allikevel. Han ser på oss uten å egentlig se oss. Og her kommer det mystiske aspektet inn. Hva tenker han på? Det er det ingen som vet. Det er noe veldig gåtefult med hele denne fremstillingen, og de mørke fargene og den tåkete bakgrunnen forsterker dette inntrykket ytterligere.

Det fineste for meg ved dette selvportrettet er likevel hånden med sigaretten, det andre opplyste partiet i bildet, som sammen med ansiktet, er umulig å ignorere. Omtrent midt i bildet ser vi kunstnerens høyre hånd plassert. Lyset faller over den, så vi ser fingrene godt, og hånden peker rett mot kunstnerens hjerte. Dette er hånden som kunstneren vanligvis holder penselen og maler med, og dermed også hans viktigste verktøy. Det at Munch har plassert den foran hjertet sitt, tyder på at hånden er det kjæreste han har. Han viser med det sin identitet som maler, og samtidig en stor kjærlighet til yrket sitt. Det er fint synes jeg. Ønsker dere alle en fin mandag videre!

 

Munch Mandag: Inger på stranden

Edvard_Munch_-_Summer_night,_Inger_on_the_beach_(1889).jpg
Edvard Munch, Inger på stranden (Sommernatt), 1889

Et av mine favoritt Munchbilder. Jeg simpelthen elsker fargene i dette bildet. Det er et portrett av hans søster Inger, og Munch malte det på stranden i Åsgårdstrand. Motivmessig minner “Inger på stranden” litt om Melankoli; det er den samme ensomme skikkelsen på standen, men her har vi å gjøre med en kvinne istedetfor en mann. En annen vesentlig forskjell er at hovedpersonen i “Melankoli” er kledd i svart og ser sammensunket og kapitulert ut. Kvinnen i dette bildet er kledd i hvitt og sitter i en oppreist stilling, noe som kan tyde på at hun ikke er blitt slått ut av livets harde realiteter enda. Det hvite i kjolen hennes er også et symbol på uskyldighet, noe som forteller oss at vi har med skildringen av en ung kvinne å gjøre. Hvem vet, kanskje en ung kvinne som sitter og ser utover havet, mens hun drømmer om fremtiden?

Munch Mandag: Vinter

winter.jpg
Edvard Munch, “Vinter”, 1899

Temaet for ukas Munch Mandag måtte nesten bli vinter. Jeg følte det var på sin plass etter at den første snøen kom i helga og gjorde den gule høsten helt hvit. Selv om jeg kanskje syntes det var litt i tidligste laget, er det ikke til å komme bort ifra at vinteren er vakker. Iallefall et vinterlandskap lik det Munch gir oss her – en snødekt granskog, der mørke trær troner over den hvite bakken. Fargene i bildet er få: det hvite og det mørkegrønne dominerer og skaper kontrastfull effekt. Denne kontrasten mykes opp av det brune i trestammene og de lyseblåe og rosa tonene i snøen. På typisk Munch-vis er rette og buede linjer satt opp mot hverandre i et lekent spill – noe som gjør bildet levende, tross en symmetrisk komposisjon. På samme måte setter han det tredimensjonale opp mot det todimensjonale: En diagonal linje beveger seg innover i bildet og gir inntrykk av perspektiv og dybde, samtidig som flere av fargefeltene er helt flate. Dette gjør at selv om bildet er figurativt, og du helt tydelig ser hva det skal forestille (nemlig en skogsscene), er du også klar over at det er et maleri du ser på – og ikke noe annet. Et poeng som forsterkes av at du også kan se hvordan Munch har påført lerretet maling. Om du tar en nøyere kikk, vil du kunne skimte de tørkede oljefargene ligge der – det er slikt jeg liker. Når det gjelder motivet, har vi å gjøre med et landskapsbilde uten mennesker. Fotsporene i snøen lengst fremst i bildet vitner likevel om at det nylig har gått noen der. Hvem vet, kanskje var det kunstneren selv som tok seg en tur, før han stoppet opp for å betrakte landskapet bedre? Jeg kan nesten forestille meg at han sitter meditativt på en stubbe og bare ser. Det er nemlig den stemningen som bildet gir meg; ro, ro og atter ro. Du vet, den type ro som du bare finner ved å være helt alene ute i naturen uten en sjel å se. Den stillheten der. Ønsker dere alle en god mandagskveld videre!

Munch Mandag: Vampyr

vampire.jpg
Edvard Munch, “Vampyr”, 1893

Idag er det Halloween, så da var det ikke så vanskelig å velge bilde til denne ukas Munch Mandag. Det måtte jo nesten bare bli “Vampyr” eller “Kjærlighet og Smerte”, som bildet også heter. Bildet viser et par som omfavner hverandre; kvinnen holder hendene rundt mannen, mens hun tilsynelatende kysser ham i nakken. Ansiktet hans er gjemt i fanget hennes og han ligger sammensunket inntil henne. Kvinnens lange røde hår brer seg utover dem begge og rammer inn paret. Fargene i bildet er mørke og domineres av svarte og oransjeaktige toner i kontrast mot det hvite.
Hvordan vi tolker bildet, kommer an på hvilken tittel vi tar utgangspunkt i. Den mest Halloween-vennlige tolkningen er uten tvil “Vampyr”. Sett fra det ståstedet har vi igjen å gjøre med den djevelaktige Madonna-kvinnen som med sitt umettelige begjær suger til seg livsgnisten hos mannen. Mens tittelen “Kjærlighet og smerte” gir rom for en annen tolkning: Kan det faktisk være at kvinnen trøster og beskytter mannen? Kanskje, hva tror du?

Munch Mandag: Solen

sun.jpg
Edvard Munch, “Solen”, 1910-1916

Hei alle sammen! Håper helga har vært fin, og at dere er godt i gang med en ny uke. Her er alt bra, selv om det har vært grått og trist ute de siste dagene. Plutselig ble dagene så korte også – en påminnelse om at mørketida snart er over oss. Heldigvis skinner “Solen” av Munch like sterkt i Universitetet i Oslos aula hver dag vinteren gjennom. Så mektig den er der den trenger seg opp over horisonten og sprer sine stråler utover alle maleriets sider. Det var i 1910 at Munch vant den utlyste konkurransen om å smykke ut aulaen. Dekorasjonene sto ferdig i 1916 og “Solen” var et av hovedverkene. Siden den gang har den lyst opp aulaens sal sammen med de andre verkene i utsmykningsprogrammet. Faktisk er dette det eneste av utsmykningsoppdragene som Munch gjorde som fortsatt er å finne i sin opprinnelige kontekst den dag idag. Temaet for konkurransen var opplysning, og Munchs tolkning er veldig treffende, spør du meg. Med sitt kraftfulle lys skinner solen ned på studentene og sprer kunnskap og lærdom. Eller hva synes du?

Kilder:
UiOs nettsider

Munch Mandag: Pike på Sengekanten (Morgen)

edvard_munch_morgen_
Edvard Munch, Pike på Sengekanten (Morgen), 1884

Det sies at kjært barn har mange navn, et ordtak som passer godt i denne sammenhengen, for det Munch-bildet vi skal se nærmere på denne uka kalles både for “Pike på Sengekanten” og for “Morgen”. Munch malte bildet på Modum i 1884, der maleren Frits Thaulow hadde samlet en gjeng kunstnere på Madame Reiffs pensjonat. Munch var bare 20 år gammel da, og bildet regnes som et av hovedverkene fra hans tidlige år. Når vi tenker på Munch, tenker vi gjerne på den ekspresjonistiske stilen som han utviklet og perfeksjonerte i bilder som “Skrik” og “Madonna”. Det er derfor interessant å se ham i andre kontekster også, og ikke minst se hvordan han startet – for det er det vi får se her. “Pike på Sengekanten” er et realistisk maleri og har mange likhetstrekk med Christian Krohgs arbeider. Realistene var opptatt av å skildre livene til vanlige folk. Her har Munch malt 16 år gamle Thora Emilie Dahlen i det hun sitter på senga en morgen og tar på seg sokker. Et helt hverdagslig motiv og ingen spesiell anledning – men Munch viser oss at også det helt ordinære kan ha sin skjønnhet. Vi ser ikke vinduet og sola på himmelen ute, men lyset spiller likevel hovedrollen der det stråler inn fra venstre bildekant og danser lekent over veggene, kvinnefiguren og senga. I møte med det lyse soverommet, gir morgenlyset scenen et behagelig preg av duse og pastellaktige toner. Et perfekt øyeblikk av skjønnhet og harmoni. Ved siden av kraftfulle “Skrik”, som Munch skulle male 9 år senere, er “Pike på Sengekanten” på mange måter et stille verk, om du forstår hva jeg mener med det. Det gjør ikke like mye ut av seg, har ingen sterke kontraster og febrilske malerstrøk. Ei tar det heller opp stor tematikk som menneskers sjeleliv. Men det er i sin enkelhet usedevanlig vakkert, og viser oss med det verdien i det helt normale.  Ønsker dere alle en fin ny uke!

Kilder:
Blaafarveværkets nettsider
Gunnar Danbolt, “Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til idag”, Det Norske Samlaget, 2004

Munch Mandag: Pubertet

NOR Pubertet, ENG Puberty
Edvard Munch, “Pubertet”, 1895

En ung jente sitter avkledd på senga og dekker til skjødet sitt med armene sine. Hun sitter plassert midt på senga og har blikket festet rett på oss. Detaljene i bildet er få, det er kun jenta og senga – ja, også skyggen hennes da, som kastes tydelig oppover veggen. Jeg vet ikke med deg, men jeg synes dette bildet er ganske rørende. En ung jente som sitter der og ser på oss, alene, ubeskyttet og naken. Hun ser både litt skremt og klossete ut, og det er tydelig at hun føler seg ille til mote. “Pubertet” heter bildet, og vi kan vel alle huske tilbake til denne (for flere av oss) brutale perioden, der kroppen går igjennom så store forandringer at vi ikke kjenner oss igjen i den. Det er en omveltende og sårbar tid. Denne jenta uttrykker svært godt usikkerheten som forbindes med denne tiden. Og skyggen oppover veggen – ja den blir et symbol på alle de vonde følelsene som foregår inni henne. Veldig ekspressivt, som alltid hos Munch. Ønsker dere en fin mandagskveld videre!